Det serveres tradisjonen tro rømmegrøt med spekemat i det siste kommunestyremøtet i Vågan før sommeren.

Kraftig kost. Men orienteringene og sakspapirene fra fagfolkene til kommunen er ikke til å bli like feite av. Budsjettene slankes kraftig.

Det er krevende å være ordfører og folkevalgt i Vågan nå. Underskudd, omstilling, kutt og nedskjæringer tar på.

Dagen før har også bygdefolk i Laukvik, flere av dem med røtter i Ap, stått ansikt til ansikt med Sp-ordføreren og vært skuffa. Verken stemmene eller koalisjonen synes å ha gitt uttelling nok der.

– Jeg sto selv på stand i valgkampen og sa at fikk vi med Sp, da var det en garantist for bygdene. Det var en garantist for at Ap ble dratt ut i distriktspolitikken. Det er klart vi er skuffa, Frank! Vi snakker om småpenger, sa Henrik Bjørnevik, en av veteranene i Vågan Arbeiderparti.

Det svir trolig for et Sp som seilte gjennom valget i 2019 uten å drive stort til valgkamp lokalt – og på Vedum-bølgen nasjonalt. Et parti som fikk ordførerkontoret av Ap, og med det sikret en ny rødgrønn koalisjon.

Folkemøtet i Laukvik illustrerer ytterligere at samarbeidet mellom de fire partiene ikke har vært det beste.

Ordfører Frank Johnsen og varaordfører Lena Hamnes har vært og er uenige i flere saker. Blant annet i spørsmålet om verning av Henningsvær, basseng-spørsmålet og Rækøya-saken med påfølgende lovlighetskontroll fra Sp og de borgerlige partiene.

For Frank Johnsen og hans posisjon har de tre siste årene ved makta ikke vært en enkel reise. Det skyldes ikke bare at pandemien påførte kommunen store kostnader, men også fordi Ap, SP, SV og Rødt ikke har lyktes med å framstå samlet utad.

Nå ett år foran valgkampen er det fortsatt et tydelig bilde.

Rødt har tidvis fungert som opposisjonsparti, selv på innsiden av flertallet, i krevende saker. Frank Johnsen har stemt sammen med Høyre, Venstre og Frp i flere store saker.

Det har åpenbart fjernet fokus fra det politiske prosjektet de fire partiene samlet seg om etter valget – og i alle fall ikke bidratt til å gjøre det klart hva Senterpartiet står for, etter at partiet dreide mot venstre i 2019.

Det er en gavepakke for de borgerlige opposisjonspartiene inn i valgkampen.

Den største distriktspolitiske seieren hanket samtidig Sp inn etter valget i 2015, da dagens skolestruktur ble bevart – med Eivind Holst var ordfører for Høyre, og Frank Johnsen som varaordfører.

Da forsvant også felles skole på Kleppstad. Det forpliktet senere politikerne til å bygge to nye skoler, i Sydalen og på Gimsøy. I 2016 sikret Sp flertall for å ikke røre ungdomsskolene, og brøt med det daværende borgerlige flertallet, på den saken.

Gimsøy skole skal nå realiseres for 85 millioner kroner – riktignok etter politisk uenighet om pris og omfang.

Arbeiderpartiet ble langt større enn Sp i 2019-valget, men ga fra seg ordføreren i forhandlingene. Et av de store spørsmålene er hvordan partiets dreining mot venstre i Vågan – og mot SV og Rødt i posisjon, blir mottatt i den kommende valgkampen.

For et Ap som må balansere flere hensyn enn fløypartiene er det en krevende øvelse å være et stort styringsparti.

Til høsten kommer den svært betente bassengsaken opp igjen, etter den politiske sommerferien.

I kommunestyret mandag ga Ap uttrykk for at det store prosjektet dagens posisjon har vedtatt og bevilget penger til er Gimsøy skole.

– Ellers har vi ikke vedtatt noen større investeringsprosjekt. Vi har mulighet til å stoppe alt, sa Lena Hamnes.

Det kan være en åpning for å trekke i bremsen inn i en valgkamp som vil handle om hvem som skal ha skylda for underskudd, hvem som brukte hvilke penger når, lovte hva når – og hvor bassengdebatten lander over sommeren.

2019-valgkampen handlet mye om blant annet høyhus og basseng. Til syvende og sist spilte ikke byggehøydene noe stor rolle da stemmene skulle gis. Neste år kan det bli langt mer drama rundt både saker, grupperinger og persongalleri.

Situasjonen for Ap og Sp i regjering kan også ramme lokallagene i Lofoten. Manglende støtte til vei fra fylke og stat kan også spille inn.

At politikere går fram og tilbake mellom parti og poster vises også i Vestvågøy. Den lokale politiske andedammen er ikke så stor.

Verken økonomi, politikere og parti er statisk. Her setter politikerne penger inn i banken, i Vågan er sparegrisen tømt.

Elisabeth Holand er tidligere varaordfører for Sp, gikk ut av partiet i perioden og er nå ordførerkandidat for Arbeiderpartiet.

Holand uttalte i Lofotposten at bosetting i distriktene ikke må gå på bekostning av næringsliv i bygdene og jordvernet. For Ap kan Elisabet Holand, som selv er bonde, være et grep for å hente velgere over fra Sp.

I Vestvågøy er også spørsmålet hvem Høyre vil utfordre med for å sikre seg ordførervervet – en post de ikke har hatt siden Jonny Finstad tapte i 2015. I Vågan har Venstre allerede begynt å snakke om skolestruktur igjen.

I Flakstad uttalte Trond Kroken at han ser lysere på ting nå, og mener kommunen er inne i et godt driv. Om ting går så bra at Kroken får oppfylt ønsket sitt om fire nye år gjenstår å se.

Når det nå faktisk blir både skole og gangvei på Ramberg fører det til mer optimisme og følelse av at det skjer ting - inn i et valgkampår.

I Moskenes er det langt verre stilt. Kommuneøkonomien er av en slik karakter at det spørs hvem som i det hele tatt har mot til å ta på seg ordfører-rollen med det utgangspunktet.

Om ett år er det valgkamp. Det eneste som er sikkert er at det blir spennende – blant annet om ordfører Frank Johnsen i Vågan starter valgkampen i et annet parti enn i dag.