Miljøpartiet De Grønne ble etablert ti Norge i 1988 fordi man så at de andre partiene ikke gjorde nok for å ivareta naturen. Partiet er en del av Det grønne europeiske partiet, med blant annet Die Grünen i Tyskland, og betydningsfulle grønne partier også i Sverige og Finland, og mange har nok også hørt om den norske juristen Eva Joly som ledet de grønne i Frankrike, hun også var presidentkandidat.

På Vestvågøy ble Miljøpartiet De Grønne (MDG) etablert i 2007.

Det er altså ganske lenge siden flere forsto at et større og tyngre engasjement for natur og miljø var nødvending, men det er ikke før nå at man ser at de «etablerte partiene» begynner å reagere på tingenes tilstand.

Ikke en gang Gretha Tunberg og horder av ungdom sine skolestreiker og massive opptog i mange land har klart å mobilisere politikerne noe særlig. Man har startet å prate og gjøre litt, men det har jo ikke vært nok politisk mobilisering for klima, natur og miljø!

Nå etter FNs siste klimarapport som er dramatisk, samt at nyhetene fokuserer på naturkatastrofer, vet de fleste av oss at det er alvor. Og vi vet at det er reelle handlinger og grep som må til. Det vil si tydelige bestemmelser som griper inn i våre liv. Vi forventer at politikerne tar det ansvaret vi har gitt dem. De må nok ta både populære og upopulære grep fremover.

I 2013 fikk MGD plass i Stortinget. Det er gledelig å se at MDG har stablet seg godt på beina nå og med mer fartstid begynner å få mer trygghet, erfaring og bredde. At vi har hatt representant i Vestvågøy kommunestyret lokalt i de siste årene er jeg stolt av. Folk som tenker miljø lokalt er svært viktig, og nå i prosjektet de Grønne Øyene blir behovet for miljøtenkning lokalt stadig større.

En del av oss som bor på bygda og i distriktene opplever kanskje MDG sine inngripen i Oslo som uaktuelle og fjerne fra våre liv her. Kanskje mener en del at de er merkelige og urealistiske også? I så fall kan jeg tidvis forstå reaksjonen; men husk at et politisk parti har ulike agendaer i ulike landsdeler, og husk at et politisk parti aldri vil være helt enig med deg.

Nordland MDG er for eksempel for hvalfangst, mens en del byfolk sørpå mener det er fy. Forståelsen for at vi her trenger bilen, er MDG i Nord-Norge innforstått med, mens en del bypolitikere sørpå vil kutte bilene mest mulig. Husk også at MDGs nestleder er fra Vågan.

Kriss Rokkan Iversen kjenner landsdelen og havet godt!

Selv om vi nok har renere luft og mindre behov for grønne lunger her i Lofoten, er naturen og miljøet presset også her. Vi vet at strendene og havet er fult av plast, at sjøfuglene opplever dramatiske endringer, at vintrene blir våtere, at humler og insekter er presset, og at vi må ta vare på landbruksjorda, osv osv. Og hva skjer om havet stiger og stormene blir villere; det vil vi nok merke brukbart mye her!

For meg har valget i mange år vært enkelt: Først og fremst må vi ha et sted å være, og i en natur vi kan ha et fruktbart samspill med – det er et premiss for vår eksistens; både vår og dyrene og naturen for øvrig. Derfor stemmer jeg MDG - det er partiet som virkelig setter alle kluter til for klima, miljø og natur.

VI skal vurdere og diskutere hvordan man skal sikre bedre bærekraft og teste ut ulike måter å få til det på. Mye ligger foran oss og i dette må vi stå sammen. Et av de store valgene er hvor lenge vi skal fortsette med oljen – vi må slutte å hente ut olje så fort som mulig.

MDG har satt en dato for å ha et konkret mål. Jeg mener vi trenger nettopp en deadline.

Vi kommer til å få veldig dårlig tid, - men vi vet vi kan omstille oss mye om vi en nødt!

Ragnhild Lie

Ps!

Om jeg spiser kjøtt? Ja, jeg spiser gladelig «lykkelig kjøtt» (dyr som har hatt det bra), som for eksempel saue- og lammkjøtt. Delig! At utmark og kratt omdannes til kjøtt er fantastisk. Og tar man i betraktning at sauen også lager ull og attpåtil binder karbon når den beiter, så er sauen en meget fornuftig og bærekraftig kjøttprodusent!

Godt valg!