Er arealplanen vedtatt i juni 2020 et dokument mot omstilling, kreativitet og fornying?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vestvågøy kommune med visjonen «En stolt Lofoting».

En kommune som i planarbeidet har karakterisert seg som «et gründerparadis»,en «Ja-kommune», hvor hele kommunen skal tas i bruk.

Til sist, politikerne og befolkningen skal ha eierskap til planene.

Vi stemte alle for arealplanen, arbeidet måtte en gang ta slutt, ett år på overtid. Byggesaksbehandling stoppet nærmest opp,dispensasjoner lå i årevis uten behandling osv. For AP/SP, så er planen ment bokstavelig.Om et tiltak ikke er helt i tråd med planen skal det som regel avslås. Såkalt dispensasjoner, som faktisk er en viktig del av plan -og bygningsloven, skal praktiseres strengt. Veldig strengt, planen er viktigere enn om tiltak realiseres.

For noen av oss andre er en plan en plan, og verken mer eller mindre. Den er på en måte utdatert allerede når den er vedtatt, rett og slett for det er umulig å plukke opp nye tiltak, eller reviderte tiltak. Det å vente på en usikker fremtidig revisjon av planen, er ingen løsning for initiativene her og nå.

Bare i de to siste møtene i Forvaltningsutvalget har utvalget med AP/SP i spissen sagt nei til tiltak med en investeringsramme på sikkert 100-150 mill og 10-talle av arbeidsplasser. Tiltakene passer ikke inn i planen. Tiltak over hele øya, Vestresand/Sandøya,Tangstad, Finstad, Ballstad osv. Alle med større eller mindre planer, viktig for den det gjelder, og som vil skape varig aktivitet og arbeidsplasser.

Vi drar på befaring, med et haleheng av folk fra administrasjonen, som ofte heller ikke har vært der før. Vi får et mer nyansert bilde av tiltaket. Tiltakshaver gjør sitt ytterste for å redusere eventuelle ulemper, diskusjonen går og utvalgsmedlemmene blir mer positive-skjønner mer hva tiltaket dreier seg om. Problemet er bare at partimøtene dagen i forveien,trumfer alt. Flertallet stiller med bundet mandat- så hvorfor kaste bort tiden på befaringer?

Kommunen har skaffet seg et berettiget rykte som en «nei kommune», langt i fra hele øya skal tas i bruk og gründerparadis- hva er det?

Vi er ikke nødvendigvis for absolutt alle initiativ, men vier i utgangspunktet positiv. Det bærer oss i mot, at initiativ skal drepes fordi det ikke passer inn i planen. Vi skal se til at initiativ ikke er til stor ugunst for allmenheten, miljøet og jordvern, men ingen av de sakene som vi her nevner har det. De har bare ett minus- de er ikke i tråd med planen.

For å synliggjøre problemet, skal vi etter hvert forvaltningsutvalgsmøte, for egen regning lage et oppsett over omfanget av potensielle investeringer administrasjonen med støtte fra AP/SP+ har satt stopper for, og hvor mange nye arbeidsplasser vi kunne lagt til rette for. Om det ikke skjer en drastisk endring i holdning til nye initiativ, så blir dette regnestykket veldig stygt.

Da arealplanen ble vedtatt i kommunestyret i juni 2020, var 12 av representantene erklært inhabile, siden de hadde egeninteresser å ivareta. Ordfører hadde søkt om campingplass i fjæra på Justad, varaordfører vil ha fri etablering i havna på Vestresand. De og bemerkelsesverdig de fleste andre innspillene fra de som var inhabile, ble imøtekommet i planen. Det har blitt jobbet godt i kulissene. Eierskapet til planen var godt ivaretatt. Noen få som representerte vel-foreninger og tilsvarende hadde nok større problem med gjennomslagskraften.

Jeg så en koreansk film «Parasitten», Oscarvinner – beste utenlandske film: En familie på 4 hadde kommet i et realt uføre. Sønnen spør pappaen; Har du en plan? Nei, jeg har ingen plan, og om jeg hadde hatt en plan, vil det aldri gått slik jeg planla, og forresten det å ikke ha en plan, er også en plan! Kanskje til ettertanke.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags