Det er nesten så jeg får lyst å sette meg i dieselbilen og ruse høyt i ett minutt. Om mange nok gjør det, kan vi håpe at lyden når fram til regjeringskvartalet.

En slags motorisert vardebrenning. MOTorbrølet fra distriktet!

#MOTordur

Om vi skulle gjøre det: Hva er det så vi brøler om?

Rettferdighet. Rettferdig fordeling. Mulighet for folk med høye postnummer til å benytte seg av ei økonomisk gunstig støtteordning fra Staten.

At elbil-fordelene skal ha en grense – ja, det har det aldri vært tvil om. Politikerne vil stimulere til det grønne skiftet gjennom å gjøre det gunstig økonomisk å velge batteridrevet bil i stedet for bensin og diesel.

Fra å handle om små, rare biler i plast med plass til å beste fall to personer med islender (altså de mest ihuga miljøforkjemperne), har det kommet stadig flere og mer anvendelige elbiler på markedet den siste tiden. Tesla har vist både forbrukere, andre bilprodusenter og politikere at elbil kan være et reelt alternativ.

De tilbød tre viktige ting:

  • En elbil som så ut som en bil
  • Plass, også for barnefamilier
  • Ladenettverk

Den norske elbil-politkken har ikke vært hugget i stein. Den har vært dynamisk i den forstand at ordningene har blitt tilpasset og forbedret underveis, for å oppnå målet om en nyere og mer miljøvennlig bilpark.

Samme år som Tesla inntok Norge, ble de gunstige elbilfordelene innført av daværende finansminister Siv Jensen (Frp). Det var da, i 2013, satt en grense på 50.000 biler ut fra at staten ville tape store inntekter ved at elbilene ble fritatt fra moms og avgifter.

Politikken har virket. Første kvartal i år stod elbilene for 82,9 prosent av nybilsalget på landsbaisis.

Men politikken har ikke nådd hele landet.

I distriktene, som her i Lofoten, har ikke elbil vært et reelt alternativ. Og derfor har vi ikke hatt mulighet til å ta del i den statlige rabattordningen som folk i sentrale strøk har benyttet seg av både en og to og tre ganger fra 2013 til i dag.

Av totalt 13.000 registrerte biler i Lofoten, er bare 486 rene elbiler.

Av nybilsalget i Lofoten i første kvartal, var det kun 35 prosent elbiler (83% på landsbasis).

65 prosent av de nyregistrerte bilene i Lofoten i første kvartal, har lokk for fylling av bensin eller diesel. Vel halvparten av disse har riktignok elmotor og stikkontakt i tillegg (ladbar hybrid), men noe grønt elbil-skifte kan vi definitivt ikke melde om fra de grønne øyene.

Hvorfor er det slik?

For det må være en grunn til at du fremdeles hører flere oljesmurte motorer, enn vind- og dekksus fra batteridrevne biler om du stiller det langs E10 i Lofoten (med unntak av på sommeren når folk fra sentrale strøk med subisdierte elbiler skal på ferie).

Det er ikke fordi vi er reaksjonære stapeisa som mener biler skal ha eksos og lage lyd. Vi er ikke mindre miljøbevisste, eller komplette idioter som ikke har lyst å kjøpe ny bil med statsrabatt.

Unnskyld språkbruken, men hvem f… har ikke lyst å slippe moms og avgifter ved kjøp av ny bil?
Vi hadde vel gjort det hvis vi hadde kunnet?

Mens registreringen av nye elbiler har nådd stadig nye høyder, har myndighetene forsømt et viktig punkt for at elbil-fordelene skulle kunne bli landsdekkende:

Myndighetene har ikke sørget for utbygging av ladere som er tilpasset bilbruk og klima i distriktene – i hvert fall ikke i distriktene i Nord-Norge. Vi kjører ofte langt, og vi kjører ofte når det er kaldt.

Når disse ordene skrives, om bord på Norwegian-flyet mellom Oslo og Evenes, har jeg tilbrakt en dag i hovedstaden. Jeg reiste ned med det første flyet om morgenen. Inntok en rask frokost på en kaffebar. Fra en høy barkrakk ved vinduet, ser jeg en helt annen hverdag enn den jeg akkurat har reist fra. Helt andre forflytningsmønstre. Flere valgmuligheter. Selvfølgelig er det slik i en stor by som Oslo. Slik skal og må det være. Jeg vil ikke ta fra Oslo noen av kollektivtilbudene.

Hjemme er det som regel bare ett valg: Bilen.

Men ikke el. Det er ikke et reelt alternativ.

Jeg har lenge hatt lyst på elbil som familiebil. I april kvittet vi oss med diesel-Volvoen og skaffet oss elbil. Som et eksperiment. Vi er usikre på om det vil holde når vi pakker bilen og skal på skirenn til vinteren.

En tur til Bardufoss: 60 mil. Skirenn på Fauske: 45 mil. Mosjøen: 100 mil. Tromsø: 80 mil. Nordreisa: 100 mil.
Harstad-turene blir fort som småkjøring å regne i skisesongen.

Om du ikke driver med langrenn og bruker bilen mest til lange rurer om vinteren, kan nok mange kjenne seg igjen i vårt bruksmønster. I vår hverdag er familie-elbilen fremdeles å regne som et eksperiment. Rekkevidden er rundt 50 mil med gunstige temperaturer, flat, tørre vei og gode veier – altså alt vi ikke har…

For å bøte på dette, og legge til rette for “grønnifiseringen” av bilparken i hele landet, burde byggingen av flere og raskere ladere langs hovedveiene i distriktet vært prioritert på linje med fritak for moms og avgifter.

Virkeligheten langs de nevnte strekningene er få ladere, og i hovedsak de minste såkalte hurtigladerne, noe som resulterer i at de bilene som er koblet til ladepunktet, må stå lengre for å lade.

Dette er en annen virkelighet enn den som er utenfor vinduene i regjeringskontorene. Men jeg hadde både trodd og håpet at en finansminister fra Senterpartiet så en annen virkelighet. En helhet. Hele landet. "Vanlige folk".

I stedet vil finansminister Trygve Slagsvold Vedum gjøre endringer før ordningene, til tross for ni år virkningstid, har nådd hele landet. Han vil erstatte momsfritaket med en tilskuddsordning for biler inntil 500.000 kroner.

– Jeg mener du kan velge blant mange fine elbiler til under 500.000 kroner, sier finansministeren.

Sikkert fine, men skulle vi handlet innenfor disse rammene, hadde definitivt vårt elbil-eksperiment blitt avblåst før det var i gang. Og vi har på ingen måte kjøpt luksus. Skoda Enyaq er mer å regne som en folkevogn, men den koster mer enn det tallet Slagsvold Vedum landet på i sin tilsynelatende "tenk på et tall-lek".

Regjeringspartiene er avhengige av støtte fra andre partier for å få flertall, fortrinnsvis SV. Kanskje er det SV, i kraft av støtteparti, som må presse regjeringen til å sikre en rettferdig fordeling mellom "by og land".

Det kan SV gjøre ved å kreve at Trygve Slagsvold Vedum og regjeringen bygger et nettverk av superladere langs alle hovedveistrekningene i hele landet, og gjør elbil til et reelt alternativ – også i distriktene.

Når det er gjort, må utfasingene av de ulike elbil-ordningene varsles i god tid før ikrafttredelse, slik at folk både har et reelt valg, og mulighet til å anskaffe seg elbil.

At regjeringen på et tidspunkt vil fjerne fritak for avgifter og moms på elbiler, er forståelig. Men tidspunktet det skjer på er ikke uvesentlig.

Hva sier du?

Skal vi gi gass, og la MOTorduren ljome fra distriktet og helt til Oslo?

Ta gjerne en video og tagg den på Instagram med #MOTordur om du lar forbrenningsmotoren bære budskapet. Vi har mange nok å ta. 12.616 bare i Lofoten.

Og ja – vi har en dieselbil i oppkjørselen i tillegg til elbilen. Om ikke ville vårt familie-elbil-eksperiment vært uoverkommelig…

God helg, gi gass!!