Det er mange som drømmer om å bo her nord. Utfordringen er å holde på folk lengre enn et år eller to. Fin natur og ledige jobber er ikke nok. Folk må ha en plass å bo der de trives. Da kan vi kanskje håpe på å lokke til oss de beste lærerne, sykepleierne, kommuneplanleggere, og alle de andre som skal til for å holde samfunnshjulene igang.

Mange steder har utbyggere kaptes om å investere i eiendom, og koselige byrom har blitt omgjort til grå flater, betong og asfalt. Utsyn mot havet er stengt av en mur av bygg, og siktlinjer og silhuetter tar ikke hensyn til estetikk og stedets karakter i det hele tatt. Det bygges høyt, trangt og tett. Grøntarealer ønskes omgjort til bilparkering, og kystlinjen gjøres utilgjengelig.

Jeg er ganske sikker på at det hadde vært lettere å holde på folk dersom boligmarkedet hadde vært mer rettet inn mot hva befolkningen har behov for. Derfor vil vi i SV sikre boligutvikling i kommunal regi, og sørge for at blant annet førstegangsetablerere og eldre ikke faller utenfor boligmarkedet.

Det uregulerte boligmarkedet har bevegd seg i en helt feil retning med de som bestemmer sin velsignelse. Det er på tide å ta grep. Boliger, byrom og nærmarka er til for trivsel og bokvalitet, ikke for at utbyggere skal få størst mulig gevinst.