Oljedebattens kjerne handler ikke om livsfjerne miljøaktivister eller caffe latte-drikkere i Oslo, men om den fornybare ressursen som har skapt og skaper bosetting og aktivitet langs kysten

DEKK: -Båten er rustet for snurrevad og alt er meget praktisk lagt opp, sier Martin.

DEKK: -Båten er rustet for snurrevad og alt er meget praktisk lagt opp, sier Martin.

Av
DEL

Les Lofotposten i en hel måned for KUN 1 kr!

LederLørdag skal landsmøtet i Arbeiderpartiet diskutere programkomiteens forslag om konsekvensutredning av Nordland 6. Noen få fylkeslag og AUF målbærer motstanden. Spenningen er først og fremst knyttet til hvor stort mindretallet blir.

De færreste tror at partiledelsen vil møte vesentlig motstand. Det har ikke skjedd større uhell på norsk sokkel som har medført store miljøskader. Fagbevegelsen i industrien presser på. Det samme gjør oljelobbyen, ledet av tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schøtt Pedersen.

Nå er ikke konsekvensutredning åpning for oljevirksomhet. Men et vedtak gir signaler om hva målet er. Hadde Ap eller Høyre og Frp vært alene i regjering hadde trolig plattformene vært på plass eller snart på vei.

Norsk oljevirksomhets betydning for å bygge velferdsstaten de siste 45-50-årene er udiskutabel. Inntektene har gitt et økonomisk handlingsrom få andre land har. For ikke å snakke om sysselsetting og ringvirkninger langs kysten fra Rogaland til Finnmark.

Men man kan få inntrykk av at skepsis mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er synonymt med å ikke anerkjenne oljevirksomhetens betydning. Tilhengerne slår i bordet med Oljedirektoratets estimater som forteller at det på Nordland 6 og 7 og Troms 2 kan finnes 1270 fat olje til en verdi av 600 milliarder kroner (ut fra oljeprisen på 55 dollar per fat i januar i år). 43 prosent kan ligge på Nordland 6, der de mest lovende forekomstene er registrert.

Stilt overfor slike tall og oljeinntektenes betydning for å finansiere velferdsstaten, kan man neste få inntrykk av at andre forhold ikke teller. Ikke engang en tusenårig og fornybar næring som fiskeriene.

I januar uttalte programleder Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet til Aftenposten at konsekvensutredning av Nordland 6 er mindre problematisk enn å utrede hele Lofoten, Vesterålen og Senja fordi det blir mindre arealkonflikt med fiskeriene. Men han pekte på et faktum som bekymrer fiskerinæringen, miljøorganisasjoner og kommunene i Lofoten: Den store betydningen området utenfor Værøy og Røst har som gyteområde. 70 prosent av de kommersielt viktige artene som høstes nordover, i og mot Barentshavet, driver gjennom dette området i sine mest sårbare stadier som egg, larver og tidlig yngel.

– Det kan stemme at det kanskje blir mindre arealkonflikt med fiskeriene med bare å konsekvensutrede Nordland 6, men hvis vi snakker om konflikt med økosystemet, blir det mer problematisk. Vi snakker ikke bare om torsk, men også en rekke andre viktige fiskebestander, som uer, sei og sild, uttalte Vikebø.

Dette er oljedebattens kjerne. Den handler ikke om livsfjerne miljøaktivister eller caffe latte-drikkere i Oslo, men om den fornybare ressursen som har skapt og skaper bosetting og aktivitet langs kysten.

Artikkeltags