Haisommer-filmene ruller på norske TV-skjermer

I NORGE: Håkjerring (Somniosus microcephalus). Foto: WIKIMEDIA COMMONS/NOAA

I NORGE: Håkjerring (Somniosus microcephalus). Foto: WIKIMEDIA COMMONS/NOAA

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Badesesongen i Norge er godt i gang, og de gamle Haisommer-filmene ruller på norske TV-skjermer. Svært mange mennesker har en irrasjonell frykt for hai, til og med når de bader i farvann hvor det knapt finnes noen store fisk.

I norske farvann finnes det rundt 20 forskjellige haiarter. Den minste er noen titalls centimeter lang, mens den største kan bli over ti meter lang og veie fire tonn. Og i nyere tid er det registrert ett haiangrep i norske farvann, skriver Nettavisen.

Nettavisen har snakket med en haiekspert som ramser opp de vanligste haiartene i Norge.

Pigghå (Squalus acanthias):

- Det som tradisjonelt blir ansett som en av de mest vanlige haiartene i Norge, er pigghå. Dette er en sterkt utrydningstruet art som følge av kraftig overfiske i det nordøstlige Atlanterhavet på 1950-tallet. Norge var da verdens største pigghåfiskenasjon. Denne arten tåler dårlig fiskepress, sier haiekspert og marinebiologi Fredrik Myhre, som står bak organisasjonen Hjelp Havets Haier, til Nettavisen.

- Pigghåen er en art som blir maksimum to meter lang. Den er fredet for både fritidsfiske og kommersiell fiske.

- Den er ikke farlig, men du skal være forsiktig når du håndterer den hvis du får den på line eller i garn. Den har to giftpigger på ryggfinnene. Og hvis du stikker deg, får du litt ubehag. Piggene er en forsvarsmekanisme for større fisk og andre større haier. Så vær forsiktig når du slipper fanget pigghå ut i vannet igjen.

Bildet ble tatt under organisasjonen Hjelp Havets Haiers årlige dykking med pigghå på Reve ved Jæren i begynnelsen av juli.

Bildet ble tatt under organisasjonen Hjelp Havets Haiers årlige dykking med pigghå på Reve ved Jæren i begynnelsen av juli. Foto:

Småflekket rødhai (Scyliorhnius canicula):

- Småflekket rødhai er en litt mindre art som blir maksimalt rundt en meter lang og to kilo tung. Det er en hai som lever hovedsakelig på bunnen. Småflekket rødhai er ganske vanlig å få på kroken i Sør-Norge. Det er også en hai man kan påtreffe når man dykker. Haiarten er kanskje den mest fotogene haien vi har. Den er lang og slank med rød farge og svarte flekker på kroppen, og ansiktet ser nærmest ut som en liten hundevalp.

- Småflekket rødhai spiser krepsdyr, som krabbe og hummer, og små fisk. Den er heller ikke farlig for mennesker, men man skal være forsiktig med å håndtere dem. Faktisk er det eneste haiangrepet som er registrert i Norge, fra en småflekket rødhai. Det var en dykker i Oslofjorden som for ti år siden tok på en småflekket rødhai og ble bitt.

- Det er en påminnelse om at dette er ville dyr, og at man ikke skal plage ville dyr unødvendig. Siden den da spiser krepsdyr, så har den ganske kraftige kjever. Hvis man har fått den på kroken, skal man være litt forsiktig.

- Men den kommer ikke opp og biter deg når du bader.

Brugde (Cetorhinus maximus):

- Brugden er verdens nest største hai. Dette er en ganske formidabel kjempe, og absolutt ikke alle forunt å få se. Brugden er utrydningstruet og fredet mot kommersiell fiske.

Myhre sier at det var mye kommersiell fiske av brugden før i tiden, fordi leveren var så ettertraktet.

- Leveren kan være så mye som en tredjedel av hele dyret. Den ble brukt til å utvinne olje til oljelamper og den ble smurt på skroget til høyhastighetsfly. Så den hadde mange bruksområder.

Den helnorske haien brugde her i vannskorpa

Den helnorske haien brugde her i vannskorpa

Myhre sier brugden er i all hovedsak en planktonspiser som kan bli mellom ti og elleve meter lang og veier godt over fire tonn.

Håbrann (Lamna nasus):

- Den som kanskje blir sett på som den mest spektakulære haien, er håbrannen. Den er da et medlem av samme familie som hvithaien, nemlig makrellhaifamilien. Den ser ut som en miniatyr-hvithai.

- Den er også utryddingstuet som følge av overfiske, og er fredet i norske farvann.

Myhre sier håbrannen kan bli opptil tre meter lang og opptil 300 kilo tung. De som havner i fiskegarnet, er som regel mellom én og to meter lange.

- Ser man en miniatyr-hvithai på to meter, er det mange som blir litt foruroligede.

Myhre sier håbrannen ikke er farlig for mennesker. Dessuten er det vanskelige å påtreffe.

- Man skal være veldig heldig hvis man ser en håbrann i levende live. De lever langt ute til havs og ofte på forholdsvis dypt vann, men er på overflaten når de jakter. De beveger seg over store områder. Når man ser den i Norge, er det som regel enten ved oljeplattformer eller så er de døde i garnet.

Håbrann (Lamna nasus). Foto: WIKIMEDIA COMMONS/NOAA

Håbrann (Lamna nasus). Foto: WIKIMEDIA COMMONS/NOAA

Hågjel (Galeus melastomus):

- Hågjel er kanskje den som har finest skinn av alle haiene. Den har en fin marmorering i skinnet sitt. Det er en fisk som lever på forholdvis dypt vann. Det er en fisk både fiskere og dykkere kan påtreffe om natten i norske fjordsystemer, fordi den går grunnere der enn på åpent hav.

Svarthå (Etmopterus spinax):

- Svarthåen er ganske vanlig og er den minste arten vi har i norsk farvann.

Myhre sier at svarthåen er besatt med små selvlysende organ.

- Dette gjør at de kan produsere lys selv og kan lyse opp i mørket. Lysene brukes til kommunikasjon og jakt nede i dybden. Denne arten går også opp på ganske grunt vann i norske fjorder.

Haien er mellom 30 til 40 centimeter lang, med en maksstørrelse på 60 centimeter.

Brugdekjeften er et enormt gap som den bruker når den filtrere vannet for planton

Brugdekjeften er et enormt gap som den bruker når den filtrere vannet for planton

Håkjerring (Somniosus microcephalus):

- Håkjerring er en art som det tidligere er drevet en del fiske på. Den kan bli syv meter lang. Håkjerringa spiser sel og er en hai som kan potensielt spise store byttedyr. Den lever veldig dypt på ned til over 600 meter. Oppe ved Svalbard kan den dukke opp på 30 meters dyp, men der er det ikke så mange badegjester. Det er en utpreget dorsk bunnfisk som ikke er farlig for mennesker.

- Det er en art man har liten kunnskap om. Den kan bli i hvert fall 200 år gammel, og kanskje det dobbelte. Det er nok den eldste fisken vi har i norske farvann.

Rundt 20 haiarter i norske farvann

Myhre sier det er opptil 20 haiarter som lever i norske farvann.

- Vi har ni arter som vi anser som helnorske og ni-ti arter som vi anser som gjester. De kommer inn på sensommeren eller høsten fra eksotiske farvann. I den forbindelse er både blåhai og makrellhaien blitt nevnt.

Hvithai finnes ikke i norske farvann, men ingen vet hva global oppvarming vil føre til.

Hvithai finnes ikke i norske farvann, men ingen vet hva global oppvarming vil føre til. Foto:

Hvithai (Carcharodon carcharias):

Det har også blitt spekulert på om den beryktede hvithaien har kunnet ta veien fra tropiske farvann til norske farvann på denne årstiden, men Myhre beroliger med at det ikke finnes noe vitenskapelig bevis for at hvithaien noensinne har vært i norske farvann.

- Men med økte havtemperaturer vet man aldri hva evolusjonen vil bringe med seg. Vi har en del selkolonier langs kysten, og vi har en del økt tilstrømming av blåfinntunfisk. Begge to er normal føde for hvithaien.

Myhre sier at det har blitt gjort observasjoner i Norge hvor man har trodd at det var hvithai.

- Men da har det vært håbrann, sier han.

Blåhai (Prionace glauca):

Blåhaien, imidlertid, har blitt påvist flere ganger i norske farvann. Blant annet ute ved oljeplattformer.

- Kan blåhaien være potensielt farlig, Myhre?

- Ja, men det er vel ikke så mange som svømmer der ute ved oljeplattformene. Den blir ikke ansett som veldig farlig. Angrep fra blåhaien skyldes som regel at mennesker har gjort noe dumt, for eksempel ved å mate hai ved dykking. Andre historier som går ut på angrep fra blåhai, er enten skipsforlis eller flyulykker ute til havs, hvor blodet og andre kroppsvæsker kan framprovosere haiangrep.

i kjeften på de fleste haiarter står tennen tett.

i kjeften på de fleste haiarter står tennen tett.

Ikke farlige

- Det er ingen farlige hai i Norge. Det eneste som kan være farlig med hai i norske farvann, er at det er fare for at de forsvinner.

- Man har veldig lite forskning på hai her i Norge, så man har ikke noe gode estimat på noen av artene. Man vet svært lite konkret om hvordan bestandene har utviklet seg de siste ti åre. Hjelp Havets Haier etterlyser forskningsmidler til haiforskning på statsbudsjettet, som må prioriteres av Nærings- og fiskedepartementet og minister Per Sandberg, avslutter Myhre.

Artikkeltags