Regjeringen vil «modernisere kvoteordningen». For hvem?

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er bestandig knyttet spenning til en ny regjering. Både om hvem som blir statsråder, og til erklæringen som regjeringen skal styre etter.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I vår region er fiskeripolitikken naturlig nok av stor interesse. Spesielt i disse tider med usikkerheten som hersker omkring rettigheter og plikter i trålnæringen, og strukturering. Regjeringserklæringen fra Høyre, Frp og Venstre er på 85 sider, og dekker ambisjonene på samtlige politiske felt som en regjering jobber med. Det sier seg selv at beskrivelsen av de ulike politikkområdene blir lite utfyllende.

Men det er liten grunn til å tro på endringer i fiskeripolitikken: «Regjeringen vil hindre unødvendig regulering av flåten, og modernisere kvoteordningen. Gi struktureringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter».

I løpet av året skal Eidesen-utvalgets forslag til nytt kvotesystem behandles i Stortinget. Utvalget foreslår strukturering (adgang til å samle flere kvoter på samme båt) i flåten under 11 meter. På mange områder er anbefalingene et klart brudd med eksisterende politikk. Blant annet vil utvalget gjøre kvotene evigvarende, mens de i dag er tidsavgrensa.

Ordvalg definerer holdninger. Når «kvoteordningen skal moderniseres» må det tolkes som at dagens er utdatert. Når neste mål i erklæringen er å sette mer fart i struktureringen, er flere kvoter på stadig færre båter retningen som de tre partiene ønsker å bevege flåtepolitikken i.

Meningene er selvsagt delte om dette er veien å gå. En egen gruppe er etablert med utgangspunkt i Vestvågøy for å påvirke politikerne til å la den minste sjarkflåten få samme vilkår som båter over 11 meter. De mener strukturering kan bidra til fornyelse av flåten, bedre sikkerhet og økt rekruttering.

Men det er også grunn til å la skepsisen råde. Flåten under 11 meter er ryggraden i Kyst-Norge. I 2016 var 406 av 570 registrerte fiskefartøy i Lofoten i denne lengdegruppen. De er avgjørende for lokal verdiskaping av fiskeressursene utenfor stuedøra. De fleste fiskebrukene er avhengige av leveransene.

Det er også grunn til se strukturering i sammenheng med rekruttering. Omsettelige kvoter har gjort inngangsbilletten til fiskeriene stadig mer kostbar. Norges Kystfiskarlag har ut fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse beregnet at kvoteprisene har økt med minst 650 prosent mellom 2007 og 2015. Økt kvotepris betyr at stadig mer av fangstinntekten går med til å betjene finanskostnader.

Daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen, har sittet tett på utviklingen i flere tiår:

– Med strukturering i den minste flåten vil kvoteprisene stige ytterligere, uttalte Jonassen nylig og framholdt at gruppen under 11 meter er en viktig rekrutteringsarena som kan forsvinne med strukturering.

Advarselen er det all grunn til å lytte til. Debatten om strukturering kan ikke løsrives fra kvoteprisutviklingen, og konsekvensene dette har for rekruttering og lokal tilhørighet til kvote og verdiskaping.

Det er heller ikke slik at fiskerne skriker etter å få samle flere kvoter på ett fartøy. Sjarkfiskerne er ikke gisler ombord i en umoderne flåte uten utviklingsmuligheter. De driver et lønnsomt og miljøvennlig fiske, med god balanse mellom driftsinntekter og gjeld. Det er å håpe at regjeringen ikke ser seg blind på strukturering som det eneste saliggjørende.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken