16 konkrete tiltak skal hindre marin forsøpling: - Særlig holdningsskapende arbeid har stort potensial

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

SALT har sammen med Nordlandsforskning utarbeidet rapporten "Marin plastforsøpling fra fiskeflåten" - på oppdrag fra næringen selv. Den har dannet grunnlaget for nye og konkrete tiltak mot marint avfall.

DEL
Formålet med rapporten har vært å skaffe mer kunnskap om mengde, omfang, kilder og årsakssammenhenger til forsøplingen.

- Samlet sett snakker vi om store mengder marin forsøpling. Hvis vi estimerer opp undersøkelsene som er gjort, vil videre undersøkelser avdekke et omfang på 100 millioner gjenstander eller mer. I vekt tilsvarer dette titalls tusen tonn, sier Hilde Rødås Johnsen i SALT om funnene i rapporten.


- Vi ser videre at 85 prosent av strandsonen er berørt. Ikke alle områder er like forsøplet og mengden vi referer til representerer ikke et årlig utslipp, men et grovt estimat over tid. Her vil det være en viss feilmargin. Likevel sier det noe om hva det å forebygge avfall fra fiskeri og oppdrett, legger hun til.

Betydelig søppelkilde


I snitt har man funnet 1400 gjenstander per undersøkte strand, og det estimeres at 450 av disse stammer fra sjømatnæringen. I tillegg til plast er dette gjenstander som tauverk, flottører, fiskekasser, transportbånd og lignende.


Det rapporteres videre at fiskerirelatert søppel utgjør en varierende andel av marin forsøpling langs norske strender. I Sør-Norge varierer denne andelen fra rundt en femtedel til en tredjedel, både i antall og vekt. I Nord-Norge er andelen generelt betydelig høyere, spesielt i vekt hvor den utgjør to tredjedeler eller mer.

- Ulikheter i omfang og type fiskeriaktivitet langs kysten påvirker sannsynligvis mengde og type avfall som akkumuleres langs strendene. Et høyt antall fartøy fisker utenfor kysten av Nord-Norge, og det pågår et omfattende trålfiske i Barentshavet fra både norsk og internasjonal flåte, skrives det.

- Det mangler i dag kunnskap som kan brukes til å beregne andelen husholdnings- og industrirelatert søppel som kan relateres til marin aktivitet. Dette betyr at den reelle andelen av marin forsøpling i Norge som stammer fra fiskeri nok er en del høyere enn estimert i denne rapporten. Sett samlet tyder alle tilgjengelige data på at fiskeri er en betydelig kilde til marin forsøpling i hele Norge, og at det er en dominerende kilde i Nord-Norge.

Mange mulige tiltak

Kunnskapen som er innhentet skal nå brukes til en handlingsplan for næringen. Det er også utarbeidet en egen rapport med mulige konkrete tiltak som skal stoppe forsøplingen fra fiskerinæringen (se oversikt nederst i saken).

Tiltakene går blant annet på manglende avfallsløsninger om bord og i havn, reperasjoner og bøting, tillært atferd og holdninger, manglende strategier og sikring, samt bevisst dumping.

- Gjennom workshops og møter med næringen, hvor vi gjennomgikk funn, fant årsakssammenhenger og fikk innspill fra næringen selv, har vi utarbeidet 16 forslag til ulike tiltak, sier Rødås.

- Dette er et bredt spekter av tiltak: noe kan man ta tak i umiddelbart, mens andre vil kreve teknologiutvikling og langsiktig planlegging, legger hun til.


Gjennomførte undersøkelser viser et stort potensiale for å redusere mengden plastavfall som havner i naturen fra fiskerinæringen. Fordi fiskerirelatert søppel utgjør en stor andel av søpla langs strendene, spesielt i nord, vil dette bidra betydelig til å redusere marin forsøpling generelt.


- Det ser ikke helt svart ut. Særlig holdningsskapende har et stort potensial i å redusere den delen av forsøplingen som skyldes bevisst dumping. Tap av dårlig sikret avfall ombord og på dekk vil også kunne endres ved fokus på rutiner, tekniske løsninger og holdningsskapende arbeid, påpeker Rødås.


Forslag til konkrete tiltak som skal hindre avfall fra å nå havet:

1. Dypdykk i strandsøppel: En sterk erfaringsbasert læreopplevelse som har vist seg å være svært effektiv for å skape ansvarsbevissthet og bevissthet rundt konsekvenser.

2. Bevissthetskampanjer: Hver kampanje bør fokusere på spesifikke problemstillinger, som omfang av marin forsøpling, tau og avkapp, teknikker og strategier for å endre vaner osv.

3. Miljøpris: Etter modell fra den årlige kvalitetsprisen for fiskere, gjennomføres en lignende pris for miljøbevisst atferd blant fiskefartøyer og/eller akvakulturanlegg.

4. Risikoanalyser av rutiner og prosedyrer om bord eller ved anlegg: Målet vil være å identifisere potensielle utslippskilder for å utarbeide tiltak.

5. Integrering av marin forsøpling-modul i sikkerhetskurs: Ettersom alle fiskere og sjøfolk må gjennomgå sikkerhetskurs er dette en effektiv måte å nå svært mange arbeidere innenfor blå sektor.

6. "Blått ansvar" - undervisningsopplegg på videregående, fagskoler og universitet: Nasjonal implementering av utdanningsprogram på såkalte blå linjer vil nå både fremtidige arbeidere og ledelse.

7. Forbedret infrastruktur for søppelhåndtering om bord eller på anlegg: Opprette gode rutiner for oppbevaring av søppel for å minimere tap av utstyr.

8. Standardisering av søppelhåndtering ved kai: Lage en standard for små havner i Norge.

9. Panteordning for redskap og utstyr: Panteordning for fiskeredskap, materiale til merder, forrør osv.

10. Generell infrastruktur og systemer for søppelhåndtering: Sikre at sortert søppel resirkuleres/ håndteres tilstrekkelig i individuelle fraksjoner.

11. Utvikling av alternative materialer for redskap og utstyr og miljøvennlig design: Utvikle alternative og mer miljøvennlige materialer til produksjon av redskaper og utstyr innen fiskeri og oppdrett.

12. Merking av utstyr/økt sporbarhet: Utvikle økonomisk og praktisk gjennomførbare løsninger for merking av fangstutstyr som vil gi økt sporbarhet.

13. Redusering av mikroplastutslipp fra fórrør: Økt fokus på reduksjon av mikroplastutslipp fra fórrør under normal drift og ved kutting og reparasjoner av rør på/ved anlegg.

14. Formelt samarbeid på tvers av verdikjeden og sektorene: Kommunikasjonsplattform som skal sikre at alle nivåer og interessenter samarbeider på tvers av verdikjeden, og sikrer at tiltak ikke implementeres i én sektor som strider mot behovene i andre sektorer.

15. Plattform for informasjonsdeling: Plattform for informasjonsdeling om utfordringer og løsning på tvers av fartøy/oppdrettsanlegg.

16. Miljøombud: Valgt «miljøombud» som har i oppgave å overvåke prosedyrer ombord/ på anlegg og koordinere regelmessige risikoanalyser.


Artikkeltags