Skreikartet er klart: – Betydelig mindre skrei enn forventet

SKREIKARTTET: Den aller kraftigste registreringen ble gjort ved Røst med ei skreiflo som var mindre enn ei halv nautisk mil brei nokså nært land,

SKREIKARTTET: Den aller kraftigste registreringen ble gjort ved Røst med ei skreiflo som var mindre enn ei halv nautisk mil brei nokså nært land,

Forskerne fastslår at mer enn tredve prosent av det totale skreiinnsiget ble observert innenfor Lofotodden og det har ikke skjedd på mange år. Samtidig så var innsiget lavere enn forventet.

DEL

I tidsrommet 22. mars til 9. april gjennomførte Havforskningsinstituttet det årlige skreitoktet. Toktet ble gjennomført med forskningsfartøyet «Johan Hjort».

Dårligere på Yttersia

Toktleder Knut Korsbrekke opplyser at årets skreikart viser noen endringer i forhold til fjoråret. De fant blant annet mindre skrei på Yttersia enn i fjor.

– Årsakene til slike endringer er ukjente, men det ser ut til at slike endringer er størst når det, som i år kommer en betydelig andel med førstegangsgytere. På Yttersia havnet mengdene vi observerte i Vesterålen noe lenger sør enn i fjor, og betydelig lenger ute mot eggakanten. Mengdene langs land på Yttersia av Vestvågøy, Moskenesøy, Værøy og Røst ble kraftig redusert i forhold til i fjor, opplyser Korsbrekke.

Meget bra innenfor Lofotodden

Innsiget på Innersia var derimot svært bra.

– Innsiget til Vestfjorden fra Innersia av Værøy og nesten til Henningsvær ble betydelig. Mer enn tredve prosent av det totale skreiinnsiget ble observert innenfor Lofotodden, og det har ikke skjedd på mange år. Den aller kraftigste registreringen ble gjort ved Røst med ei skreiflo som var mindre enn ei halv nautisk mil brei nokså nært land, opplyser toktlederen.

Totalt sett var innsiget lavere enn forventet.

– Resultatene fra toktet ser ut til å være noe høyere enn fjorårets innsig, men er likevel betydelig lavere enn hva som var forventet når vi ser på fjorårets bestandsberegning. I beregningene dominerer åtteåringene og tiåringene både i antall og biomasse, mens fjorårets innsig hadde mest innslag av ti år og eldre fisk, sier toktleder Knut Korsbrekke.

Han forteller videre at like over påske vil resultatene fra toktet bli benyttet av en internasjonal arbeidsgruppe i regi av det internasjonale havforskningsrådet ICES. Bestandsberegningene som lages benytter også informasjon fra fangstene av torsk og fra flere andre vitenskapelige forskningstokt. Disse bestandsberegningene danner grunnlaget for kvoterådene for 2020.

Artikkeltags