– Det grønne kystfisket blir viktigere i framtida

Hilde Rødås Johnsen, rådgiver i SALT, presenterte hovedtrekkene i undersøkelsen Verdikjeder og samhandling i kystfisket, under seminaret om klimavennlig kystfiske på Ramberg fredag. – Jeg tror også det blir mer fokus på bærekraft og nisjeprodukter i framtida, slår Johnsen fast.

Hilde Rødås Johnsen, rådgiver i SALT, presenterte hovedtrekkene i undersøkelsen Verdikjeder og samhandling i kystfisket, under seminaret om klimavennlig kystfiske på Ramberg fredag. – Jeg tror også det blir mer fokus på bærekraft og nisjeprodukter i framtida, slår Johnsen fast. Foto:

Hilde Rødås Johnsen, rådgiver i SALT, presenterte hovedtrekkene i undersøkelsen Verdikjeder og samhandling i kystfisket, under seminaret om klimavennlig kystfiske på Ramberg fredag.

DEL

– Det er min påstand at det grønne kystfisket kan blir viktigere i framtida. Der kommer det klimavennlige kystfiskeriet som dere ser på her i Flakstad viktig. Jeg tror også det blir mer fokus på bærekraft og nisjeprodukter i framtida, slår Johnsen fast.

Tallene hun presenterte viser at fangsten har ligget stabilt på 2,5 millioner tonn de siste 20 årene. I fjor var førstehåndsverdien 18,1 milliarder kroner i 2017.

– Generasjonsskifte

– Det er stor tetthet i leveransen i nord og særlig i Lofoten. Det er også fra Lofoten og nordover at vi ser en høy tetthet i kystflåten. Den har også en høy snittalder. Det viser at vi står foran et generasjonsskifte, tror Johnsen.

Johnsens undersøkelse viser at kvoteordningene påvirker både produksjon og leveranser

– Ei utfordring er at flere kvoter per fartøy gir økt mobilitet i forhold til fangst og leveranser. Det er også økt konkurranse om råstoff, forteller hun.

Endrer produksjonen

Undersøkelsen viser at sesongene har blitt mer konsentrerte enn tidligere, siden det nå kommer større kvantum på land i en kort periode. Det påvirker produksjonsmønsteret.

– Produksjon av saltfisk i Lofoten går ned og det er økt fokus på henging i Lofoten. Det som ikke henges eksporteres ferskt eller ubearbeidet, eller går til salting og tørking på Mørekysten. Det har også gitt økt fokus på biprodukter og anvendelser av restråstoff, forklarer Johnsen.

– Kanskje er det en fare for at mer og mer av fangstene blir levert utenom hjemmehavn siden kvotene blir større og fiskerne må forsvare disse kostnadene, forklarer Johnsen.

– Dere må legge til rette for at det skal være attraktivt å komme til Flakstad for å levere fisk, slår hun fast.

Kamp om råstoffet

Kurt Atle Hansen, næringssjef i Flakstad, forklarer at satsinga er et ledd i å posisjonere for framtida. Kampen om råstoffet er hard. Det har den alltid vært, men den er spesielt hard nå. Vi har et havneperspektiv. Vi har ikke det industrielle fisket som hovedmål. Det er ikke det som har skapt bosetting i Flakstad, påpeker Hansen.

Ordfører Hans Fredrik Sørdal forteller at gjennom møter med næring kom det fram at kommunen må ta initiativ til å skaffe alternative og helhetlige energiløsninger, hvis man skal få utviklet et klimavennlig fiskeri.

– Unik mulighet

– Da må vi gjøre det, men vi må gjøre det i alle ledd. Det er et veldig stort spenn i flåten i kommunen. Fra en veldig gammel flåte som er moden for utskifting til de mest moderne båtene. Slik er det også med fiskekjøperne. Vi har de største og vi har det som satser på nisjer, forklarer Sørdal.

– Det gir oss en unik mulighet. Dette blir lagt merke til på landsbasis. Både på Storting- og regjeringshold. Det merker jeg når vi er rundt prater med folk. Dette gir oss en mulighet til å drive fiske også i framtida, understreker Sørdal.

Artikkeltags