Økt bevissthet om marint avfall i Lofoten er viktig

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LederStrandryddeaksjonen i Lofoten setter i år rekorder. Hittil i 2016 er det ryddet 30 tonn søppel fra strendene i Lofoten, men Monica Kleffelgård Hartviksen i LAS tror 40 tonn vil passeres når alt som er ryddet er innlevert: 429 snusbokser, 40 dekk og 200 veistikker funnet i strandlinja

LAS er sammen med Lofotrådet prosjekteier i «Clean Up Lofoten» – et regionalt miljøprosjekt som skal øke bevisstheten rundt problemene med herreløst avfall, både gjennom lokal forebygging og tilrettelegging for opprydding.

Mange i Lofoten har vært med i aksjonen for å rydde de store mengdene søppel som hvert år skylles i land her. Miljødirektoratet har finansiert strandrydding på utilgjengelige steder, hvor man bare kommer fram med båt. Privatpersoner, skoleklasser og bedrifter har vært i aksjon. Vi i Lofotposten hadde strandrydding og fokus på miljø som vårt prosjekt i LPdugnad i mai.

Lofoten ligger slik til at søppelet tilflyter oss både fra lenger sør i eget land, og langveis fra. At mye gammelt avfall nå er fjernet, gjør at Kleffelgård Hartviksen mener å se mindre avfall i strandlinja i Lofoten. Samtidig mener hun å se en økt bevissthet i Lofoten, og det er viktig.

For en ting er avfallet som havner på strendene våre, som alle kan bidra til å rydde. En annen ting er hva forsøplingen gjør med livet i havet. Ifølge UiT driver 15 prosent av det marine søppelet på land, 15 prosent driver til havs, mens hele 70 prosent legger seg på havbunnen. Så vel fisk, som fugl og andre dyr tar skade av dette.

behovKunnskapsbedriften SALT, som har sitt hovedkontor i Svolvær, driver med forskning, rådgivning og formidling knyttet til havet og kysten. I disse dager er to av bedriftens ansatte på Svalbard, hvor de jobber sammen med forskere i prosjektet MARP (Marine plastic pollution in the Arctic). Prosjektet skal framskaffe ny kunnskap om mengder av, kilder til, og konsekvenser av marin forsøpling rundt Svalbard.

På Svalbard stammer over halvparten av plastsøppelet fra fiskeri og sjøfart. I verdenshavene kommer derimot 80 prosent av plastsøppelet fra land og vårt eget forbruk, som øker nesten ukontrollert. Dette skriver NRK i  reportasjen «søppelbølgen som dreper», som tar utgangspunkt i prosjektet på Svalbard. At bevisstheten og oppmerksomheten rundt marin forsøpling øker er positivt, og kan i seg selv bidra til å redusere søppelmengdene i havet. Men at det er behov for flere og sterkere virkemidler for å redusere forsøplingen, framstår også som åpenbart.

Ifølge NRKs reportasje ser politikerne nå på tiltak som å gi kommunene mulighet til å bøtelegge søppelsyndere, og gjøre det gratis for fiskere å levere inn søppel fra havet. Det vurderes også å gi produsentene av fiskeredskaper ansvaret for produktene fra det lages til det kastes er blant forslagene som lanseres.

I «Clean Up Lofoten» blir alt søppelet som ryddes registrert. Det gjør det mulig å si noe både om hvem som kaster, og hvilke situasjoner som gjør at avfall havner i sjøen. Det gjør det på sikt mulig å sette inn nye tiltak lokalt.

Forsøplingen av havet er et verdensproblem som det ikke finnes en «quick fix» på. Men alle små og store bidrag – det være seg å delta på strandryddeaksjon, eller ikke kaste plast i toalettene – hjelper.

Artikkeltags