Flakstad har vært en av Lofot-kommunene med skarpest skille mellom posisjon og opposisjon. Spesielt i forrige kommunestyreperiode var frontene meget synlige. I spørsmålet om bygging av ny skole ble kommunestyret nesten handlingslammet på grunn av uenigheten. Byggingen som lå an til å starte i 2018, kommer i stedet i gang fire år senere.

Nå er det ikke noe nytt at kommunepolitikere er uenige når det kommer til investeringer og pengebruk. Vågan har samme diskusjon om ny skole på Gimsøy. Det er politikernes lodd å lete etter løsninger som er rimeligst mulig. Store investeringer legger føringer for pengebruken på andre tjenesteområder.

Når vi avlegger Flakstad et besøk, er det på grunn av innrykket av at kommunen i større grad ser framover. Sakene som har skapt splittelse er avgjort. Første spadetaket for ny skole på Ramberg er tatt. Flakstad Idrettslag har tatt på seg byggingen av flerbrukshall i tilknytning til skolen. Tidsplanen for skolen er trolig noe av det mest ambisiøse som er satt i Lofoten, med en byggetid på ni måneder.

Kommunen ser også ut til endelig å få tatt i bruk Ramberg næringspark. Det er rundt 25 år siden Kystverket la til rette med fylling for nyetableringer. Området har siden stort sett rommet båtvrak, vegetasjon og lagringsplass for noen få containere. Nå er tre tomter solgt, og ifølge næringssjef Jørn Aarsland er det flere interessenter utenfor Lofoten som har forhørt seg om tomtekjøp. Kommunestyret har satt av tre millioner kroner til infrastruktur, og tirsdag skal kommunestyret avgjøre om arbeidet skal starte opp.

Tar vi med det pågående arbeidet med gang- og sykkelvei langs den gjenstående strekningen av E10, er bildet en kommune som ser ut til å få vesentlige tiltak for vekst på plass. Gang- og sykkelvei er etterlyst i flere tiår, og er den enkeltfaktoren som har gjort det vanskelig å invitere folk til å bygge og bo på Ramberg. Når den står ferdig vil boligområdene Jusneset og Vassdalen bli åpnet fullt ut for boligbygging.

Samtidig har kommunen betydelige utfordringer. Fra 2015 til 2022 er innbyggertallet redusert fra 1336 til 1216. I tre av årene, fram til 2018, var Flakstad omstillingskommune, og fikk fire millioner kroner per år til omstilling. I de tre årene sank folketallet med 44. Netto innflytting har vært negativ i alle årene.

Politikk er en balansegang mellom ulike meninger og interesser, og et felles tak for å utvikle lokalsamfunn. De nevnte tiltakene som forhåpentligvis snart er på plass, gir Flakstad en mulighet som politikere, næringsliv og innbyggere i fellesskap må gripe. Investeringer er næringsaktørers ansvar. Tilrettelegging for at næringslivet kan rekruttere arbeidskraft, er i stor grad kommunens.

Vi håper at vi er vitne til et taktskifte i Flakstad der oppmerksomheten i større grad retter seg mot utfordringene som ligger foran. Nå ligger noen muligheter på bordet som bør gi grunn til optimisme.