I denne kommunen er fem prosent av innbyggerne flyktninger. Nå vil de ta imot enda flere

Må ikke glemme:–I arbeidet med å ta imot nye flyktninger må vi ikke glemme dem som allerede er bosatt i Hamarøy, sa ordfører Jan-Folke Sandnes på det godt besøkte møtet onsdag kveld. Disse ungdommene; flyktninger og andre grupper innvandrere, går eller har gått på voksenopplæringen på Oppeid. Foto: Øyvind A. Olsen

Må ikke glemme:–I arbeidet med å ta imot nye flyktninger må vi ikke glemme dem som allerede er bosatt i Hamarøy, sa ordfører Jan-Folke Sandnes på det godt besøkte møtet onsdag kveld. Disse ungdommene; flyktninger og andre grupper innvandrere, går eller har gått på voksenopplæringen på Oppeid. Foto: Øyvind A. Olsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

– Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria.

Det varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) onsdag kveld inviterte til informasjonsmøte.

Sandnes gjorde det klart at politikerne ønsker å videreutvikle både det flerkulturelle Hamarøy og arbeidet med å ta imot flyktninger, et arbeid som har pågått siden år 2000, skriver Avisa Nordland.

Fem prosent

Skolen har også behov for at flyktninger kan få komme på besøk i arbeidslivet fire timer i uka for å skaffe seg språktrening og bli kjent med virksomhetene, samt ord og uttrykk som benyttes.

–Akkurat nå har vi behov for inntil 24 plasser, sier Reiten.

For tiden er det cirka 90 flyktninger i Hamarøy. Dette utgjør fem prosent av befolkningen.

Skulle Bodø ha en like høy andel flyktninger, ville det blitt 2.500 av dem.

Av de som er bosatt i Hamarøy er det undt 40 enslige mindreårige. Noen av disse går på skole i Bodø.

Flere familier

Hamarøy har hittil i år tatt imot flere flyktninger enn det kommunen har forpliktet seg til. Kommunen har også nylig kjøpt et bolighus på Oppeid for å bosette en syrisk familie.

– Vi er i tillegg utfordret på å bosette ytterligere to syriske familier. Det vil være en berikelse for Hamarøy hvis vi lykkes med bosettingsarbeidet. Samtidig må vi finne en balanse i hvor mange flyktninger Hamarøy kan bosette, sa Sandnes.

På møtet ble det blant annet informert om hvordan HIS jobber med bosetting av enslige mindreårige og voksne flyktninger.

–Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre.

– Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: – Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness.

Ressursbank

Per Grunnvoll fra Ulvsvåg mente det bør skaffes en oversikt over alle ledige boliger og jobber i Hamarøy i forbindelse med bosettingsarbeidet, mens Marte Mari Moen Hovlund fra Barnas Fredssenter tok til orde for å etablere en ressursbank. Der kan folk melde fra om hva de kan bidra med for å hjelpe og støtte flyktningene.

Invitér på middag

Rektor Anne Reiten fra Hamarøy Sentralskole fortalte at skolen har ansatte og elever fra 19 nasjoner og at det snakkes 23 forskjellige språk på skolen.

– Vi har en fargerik og spennende sammensetning av lærere og elever. Det som preger skolen er at det er flere likheter enn ulikheter mellom representantene for de forskjellige nasjonene. Når det diskuteres religion, framheves ofte det som et likt mellom de forskjellige religionene, ikke hva som skiller. Ulike religiøse ståsteder oppleves ikke som utfordrende på skolen, sa Reiten.

Hun kom med en sterk oppfordring om å invitere flyktninger hjem på middag eller en kopp kaffe.

– Det er så mange som er ensomme, sa Reiten.

Artikkeltags