Gå til sidens hovedinnhold

- Flytt lærere, ikke elever

Kommentar

Beklager den tendesisøse tittelbruken, men det er faktisk det jeg mener vi må vurdere i Lofoten.

Ikke bare på Vestvågøy, her skolestriden raser akkurat nå, men også i Vågan. Den nye lærernormen som trer i kraft i 2025 vil kreve at vi tenker ut av boksen hvis vi skal beholde dagens skolestruktur, noe det er liten tvil om at er befolkningens ønske, i begge de store lofotkommunene.

Sånn sett er ikke utredningen og prosessen som foregår i Vestvågøy uten verdi. Å bli enige om hva slags fremtidig skoletilbud man ønsker i en kommune er på ingen måte uten verdi.

Derfor må vi faktisk begynne å se på muligheten av å ha lærere som underviser på flere skoler, og det er jo på mange måter mer logisk at et titalls lærere i en kommune kjører mellom skolene, enn at hundrevis av elever kjøres i buss.

Det er lærere i fagene norsk, engelsk og matematikk i ungdomsskolen det gjelder, som etter 2025 skal ha minimum ett års studium i faget for å kunne undervise i det.

På små skoler, med få lærere, vil det bli vanskelig å få dekket disse fagene uten å måtte ansette flere lærere enn det er undervisningstimer til. Kortversjonen av hvordan slikt foregår er at hver skole får tildelt et antall årstimer som skal dekke det elevene skal ha i hvert fag. Så tilsettes det lærere tilpasset timetallet. Og siden de fleste ønsker seg heltidsjobb, betyr det at lærere på små skoler må ha mange fag. Med nye krav til fordypning i fag, blir det etter 2025 enda mer krevende å stable et kollegium på beina.

Siden jeg har hatt noen år i skoleverket selv, kjenner jeg naturlig nok en del lærere. Flere av dem har slett ikke noe mot å jobbe på flere skoler, og med litt god planlegging er det fullt gjennomførbart. Dessuten kommer det hvert år nye lærere, som neppe vil synes det er noe stort problem å tenke at de jobber i ungdomsskolen på Vestvågøy eller i Vågan, og denne ungdomsskolen har klasserom flere steder i kommunen. Derfor står det en elbil til lading utenfor skolen de har oppmøte på, som de bruker de dagene de underviser i de klasserommene som er 10-15 minutter unna.

Ved å tenke slik, snur vi avstandsproblematikken rundt, og bruker den som et fortrinn.

For hvis det er et problem at det er så liten avstand mellom ungdomsskolene på Vestvågøy at noen ikke klarer å se på det, med økonomibrillene på, så kan det ikke være noe stort problem at lærere kjører samme strekningen!

På Vestvågøy er dette noe som må være verdt et såkalt mulighetsstudie, mens i Vågan er det neppe noen vei utenom hvis de på de minste ungdomsskolene skal ha noen som helst mulighet til å oppfylle kravene i 2025. Seks av ungdomsskolene i Vågan er adskillig mindre enn de tre ungdomsskolene som nå er i spill på Vestvågøy.

Samtidig må man ikke miste hodet rundt dette mye omtalte 2025-kravet. For det er ikke slik at det ikke blir skole hvis man ikke har lærere som oppfyller kravene. Det blir skole med de lærerne man til en hver tid har. Slik er det nå, og slik vil det fortsette å være.

Foreldre, grendelag, organisasjoner, politiske partier og lærere i Vestvågøy har i den siste tiden måttet argumentere mot en rapport og en innstilling der konklusjonen innebærer ganske dramatiske endringer i en etablert struktur.

Som innbygger og avismann har jeg lest innspillene, og jeg er imponert over både saklighet og god argumentasjon. Det er mange aspekter ved en slik prosess, og de som gjerne vil ha nærskole i fortsettelsen også, skal argumentere for både pedagogikk, økonomi og fremskriving av befolkningsutvikling.

Det er egentlig rått parti. Litt som å si opp ansatte, og be de søke på jobben sin på nytt. Derfor skal de som har sagt sitt, ha kred for sakligheten.

I tillegg er det også veldig godt å se utsagn av mer hjertesukk-karakter, blant annet når det gjelder å redusere antall kvadratmeter man bruker. Sett med distriktsøyne blir det i overkant teoretisk å regne på bruken av kvadratmeter i bygninger som allerede står der. Noen ganger er det langt fra Oslo til Lofoten, og her ble det nok litt i lengste laget.

Det eneste som er helt sikkert når det gjelder utleie eller salg av deler av offentlige bygninger er at det betyr trøbbel.

Masse trøbbel.

Når denne saken kommer opp i kommunestyret 16. februar, vil det også bli spennende å høre mer om sikkerheten rundt tallene bak innsparingen på ni millioner i året i drift. Slike regnestykker er gjerne svært krevende. Både for de som skal regne og for de som skal forstå regnestykket etterpå.

Verdidebatten rundt betydningen av å spare ni millioner i året for noe som er så viktig for innbyggerne vil nok også være verdt å høre på.

Kommentarer til denne saken