- Havarikommisjonen feier alvorlig hendelse under teppet

Inn mot Svolvær lufthavn Helle.

Inn mot Svolvær lufthavn Helle. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tidligere Widerøe-pilot Ulf Larsstuvold fra Bodø er svært kritisk til Statens havarikommisjon i saken om Svolvær-dramaet.

DEL

– Saken viser at det er ting i systemet som ikke fungerer, sier Ulf Larsstuvold til Nordlys.

Nå retter han sterke skyts mot Statens havarikommisjon for ikke å ha tatt på alvor hendelsen med et Widerøe-fly som var nær ved å havarere over Svolvær 2. desember 2010.

Bare 25 meter over bakken klarte pilotene å gjenvinne kontroll over flyet, som led store belastningsskader etter hendelsen.

Mehamn-ulykka

Ulf Larsstuvold er bosatt i Bodø og er pensjonert Widerøe-pilot, jagerflyger og forsker.

Han ble i 2002 kåret til "Årets nordlending" av Avisa Nordland sine lesere for sin innsats med å belyse hva som skjedde da et Twin Otter-fly styrtet med åtte om bord 11. mars 1982 utenfor Mehamn.

Larsstuvold har også skrevet en rekke artikler i bøker, og deltok i NRKs Brennpunktprogram i 2002, som tvang fram en ny granskning.

Han var den gang svært kritisk til granskingene av Mehamn-ulykken.

Les også: Hittil ukjent rapport: Widerøe-fly fra Bodø berget fra havari 25 meter over havet

Les også: - Det var helt, helt grusomt. Jeg hylte og skrek

- Helt uforståelig

- Saken fra Svolvær viser at det er ting i dette systemet som ikke fungerer som det skal. Styrmannens beskrivelser av hendelsen, som ble sendt til Havarikommisjonen, var klar og tydelig. At det brevet ikke har fått etterspill i havarikommisjonen er helt uforståelig, sier Larsstuvold til Nordlys fra sitt feriested i Spania.

Kommisjonen valgte ikke å granske hendelsen i 2012, selv etter at Luftfartstilsynets analyseavdeling i en formell henvendelse ba om at de burde se nærmere på det som skjedde over Svolvær den desemberdagen. Også styrmannens henvendelse i 2012 ble avfeid.

Etter at Nordlys har skrevet om dramaet over Svolvær lufthavn, har kommisjonen sagt at de vil åpne for å se på saken på nytt.

Lang saksbehandlingstid

Larsstuvold mener på sin side at seindrektigheten i saksbehandlingen går på tilliten løs til havarikommisjonen.

- Selv om det er vanskelig å forholde seg til kompliserte saker, kan man ikke feie det under teppet slik man gjør i denne saken, sier han.

Han mener Havarikommisjonen burde startet full gransking i 2012, da styrmannens beskrivelser og ferdskriverdataene ble kjent for Luftfartstilsynet.

Han tror ikke at en gjenåpning i 2015 vil gi noen særlige nyttige lærdommer etter Svolvær-hendelsen.

- Det går fort prestisje å måtte gjenåpne en sak, og det påvirker mye. Dessuten er SHTs rapporter grundige på data, men svakere på analyse og anbefalinger, mener Larsstuvold og fortsetter:

- Svært alvorlig

- I denne saken har SHT også tangert grensen for inhabilitet i sin saksbehandling, fordi de har nektet styrmannen som berget situasjonen innsyn i rapporten fra tårnet i Svolvær og fått medhold i dette av Samferdselsdepartementet! Dette er svært alvorlig fordi luftfartens rapporteringssystem er basert på at de som er involvert må kunne stole på uhildet saksbehandling når rapporter må skrives. Det er å håpe at ny politisk ledelse i departementet tar tak i slike ting, sier Larsstuvold.

Flyet som kun var 25 meter fra bakken da pilotene fikk kontroll over det, ble flydd videre til Leknes for å sette av passasjerene. Etter et stopp gikk flyet med crew og nye passasjerer tilbake til Bodø.

- Det flyet burde ikke ha forlatt Leknes etter den hendelsen det hadde vært i, sier Larsstuvold.

Widerøe har på sin side avvist at det var en alvorlig luftfartshendelse, og klassifiserte hendelsen som en «avbrutt landing» og en ikke alvorlig luftfartshendelse.

LES OGSÅ: Widerøe innrømmer ny feil: - Ikke så lett å holde tunga rett i munnen

- Konklusjoner kan bli irrelevante

Også i andre saker har det tatt tid for havarikommisjonen å konkludere i granskinger.

16. september 2010 knakk et Widerøe-fly understellet da det landet på Sandnessjøen lufthavn, Stokka.

Kommisjonen åpnet gransking, men i dag har kommisjonen fortsatt ikke konkludert om hva som skjedde. En av pilotene som satt bak spakene i flyulykken var på opplæring da ulykken inntraff, men Widerøe avviste den gang at menneskelig svikt hadde noe med hendelsen og gjøre.

Larsstuvold er kritisk til havarikommisjonens lange saksbehandlingstid.

- Det er helt utrolig at de ikke er ferdig gransket i denne saken. Jeg kan ikke fatte og forstå det, sier han.

- Siden Widerøe innførte nye prosedyrer i 1998 basert på EUs regelverk, har selskapet hatt et titalls alvorlige landingsuhell med Dash 8. Man må kunne forvente av en seriøs statlig havarikommisjon at mulige sammenhenger undersøkes.

Han mener det er «utrolig» at en offentlig myndighet som har som sitt eneste formål og med ansatte som har det som levebrød, kan bruke fem år på dette.

Han mener at det bør komme til en oppvask i systemet mellom Samferdselsdepartementet og havarikommisjonen, etter at Svolvær-saken ble ignorert i 2012.

– Havarikommisjonen feier en alvorlig hendelse under teppet i denne saken. I verste fall kan man få inntrykk av at de hjelper et selskap å legge lokk på en hendelse de ikke vil vedkjenne seg. Da læres det ingenting av det som skjedde, mener han.

– Ikke konklusjonen som er avgjørende

Kommunikasjonsdirektør i Statens havarikommisjon for transport (STH), William J. Bertheussen, har tidligere uttalt seg om hvorfor Svolvær-hendelsen ikke ble gransket i 2012. Nå åpner STH saken igjen.

- Etter en helhetsvurdering valgte vi å klassifisere saken som en ikke-alvorlig luftfartshendelse. Dette ble formidlet til styrmannen og Luftfartstilsynet i juni 2013. Flyselskapets klassifisering av hendelsen ble da stående. Nå skal vi gi saken enda en vurdering, sa Bertheussen til Nordlys forrige uke.

Bertheussen vil i dag ikke gå inn på kommentarene til Larsstuvold nærmere. Men generelt beklager han at kommisjonen har brukt lang tid på enkelte rapporter.

- Generelt kan jeg si at noen rapporter tar lang tid og det beklager jeg, men hovedfokuset vårt er flysikkerhet. Da er ikke rapportens ferdigstillelse det viktigste, sier Bertheussen til Nordlys.

I den konkrete Sandnessjøen-saken kan han ikke si hvorfor den ikke ennå er ferdig.

- Men vi prøver å være ferdige innen ett år med hver rapport, påpeker han.

Han sier kommisjon til hver tid har rundt 40 rapporter å arbeide med.

Les også: Nærmeste naboer til flyplassen: -Vi trodde flyet styrtet

Artikkeltags