Hadde det vært en ansatt ved Svolvær skole som det ikke var avklart hvordan skulle evakueres ved en brann, eller en truende hendelse, ville verneombudet mest sannsynlig brukt alle verktøyene i verktøykista si. Kanskje til og med stenging, for å markere og få fart på prosessen.

Men her dreier det seg altså om en elev, og da står det ikke noen med tilsvarende maktmidler rede til å ordne opp.

Det har både eleven og dens foreldre fått merke til gagns. Å fortelle om en slik sak i media er åpenbart en belastning, og det skulle virkelig ikke vært behov for det heller. Universell utforming er et krav som er godt befestet i samfunnet, og det er en merkverdighet at ikke alt er på stell rundt dette på en så ny skole. At det ikke er ordnet opp i er enda mer merkverdig.

Det virker som om saken har havnet midt mellom den som har ansvaret for bygget, og den som er ansvarlig for driften – altså skolen. I en sak som strengt tatt handler om en elevs sikkerhet, er ikke dette tilfredsstillende. Til syvende og siste er det rektor som er ansvarlig for sikkerheten til såvel elever, ansatte og besøkende på skolen – når dette skjer i skolens regi. I dette bildet er vi i stuss over at skolens rektor ikke er mer fremoverlent for å få tingene på plass.

Rømning og sikkerhet er udiskutable anliggender, uten prutningsmonn.

- Den dagen det faktisk er en alvorlig situasjon som utvikler seg raskt, er vi redde for at det kan gå skikkelig galt, sier pappaen i intervjuet med Lofotposten.

Å kjenne på denne usikkerheten, dag ut og dag inn, må tære på.

En annen sak er konsekvensen av å ikke legg til rette for alle brukere. For hvordan i all verden skal vi skape selvstendige mennesker som i størst mulig grad klarer seg selv og er kaptein på egen skute hvis de møter på helt meningsløse fysiske hindre?

Det har aldri vært mer omfattende prosesser rundt bygging og renovering i Norge, og likevel klarer man altså å snuble på målstreken og ikke hensynta alle brukere.

Norges Handikapforbund har en definisjon på universell utforming som er svært tydelig, og etter vårt skjønn veldig god. De sier:

"Universell utforming innebærer at bygninger, omgivelser, transportmidler og produkter utformes slik at de kan brukes av alle mennesker, på en likestilt måte. Alle skal kunne bruke samme løsning og oppleve seg som likeverdige samfunnsborgere. Forskjellsbehandling gjennom separate løsninger for enkeltgrupper skal unngås."

Legg merke til "likestilt måte". Av ulike grunner er noen av oss som er bevegelseshemmet. Det er utfordrende nok. Snublesteiner i det offentlige rom og i offentlige bygg er derfor helt uakseptabelt.

Det er uverdig, og det er energi på avveie for de som må bruke tid og krefter på å forsere hindre.

De som ikke har lagt seg tilstrekkelig i selen for å ordne opp i dette kan spørre seg selv hvordan de selv ville følt det hvis de hele tiden måtte ha hjelp til å komme seg over dørstokker og åpne dører! Og kanskje reflektert litt over den utryggheten det gir å være totalt avhengig av andre ved en evakuering.