Hva hadde Oslo vært uten Nordmarka? Noe helt annet enn i dag, i hvert fall. Livet i byen ville vært annerledes om ikke hovedstaden hadde hatt det enorme friområdet så nært, så tilgjengelig.

Allerede i 1934 ble det tegnet en svart strek inn på kartet som markerte skillet mellom bebyggelsen og skogen i "Generalplan for Stor-Oslo". Dermed var det som den gang gikk under navnet "den sorte strek", og som i dag kalles markagrensa, fastlagt. Den gangen handlet det om rent praktiske formål, ikke en bevissthet om at marka representerte en stor verdi for innbyggerne. "Den sorte strek" ble markert ut fra hvor høyt husbygging kunne foregå i åsene rundt byen uten at det måtte etableres pumpestasjoner for framføring av drikkevann.

Etter hvert har verdien som rekreasjonssted og aktivum for innbyggerne i hovedstaden blitt mer framtredende, og markagrensa fikk en nærmest hellig status lenge før den var formelt vedtatt. Natur- og rekreasjonsverdien var framtredende da "den sorte strek" gikk fra å være en praktisk satt grense, til å bli en bevaringsgrense tidlig på 1940-tallet. Da ble grensa bokstavelig talt gått opp – på ski. I alle retninger ble grensa satt en dagstur på ski fra nærmeste bebyggelse.

Og det grensa skulle beskytte mot: Bolig- og hyttebygging.

Verdien av å ha et lett tilgjengelig naturområde for rekreasjon og friluftsliv, sikret altså markagrensas posisjon lenge før den fikk en formell, juridisk beskyttelse.

I Vågan har vi tilsvarande problemstilling i både Svolvær og Kabelvåg. I debattene og byplanene, har det vært diskutert om det skal tillates boligbygging i nye områder. Svolværmarka, Kongsmarka og Grønnåsen i Svolvær. Kabelvågmarka, Marithaugen og Prestvannhøgda i Kabelvåg.

Byplanen i Svolvær er allerede vedtatt. Kabelvåg-planen skal opp i kommunestyret på mandag. Da formannskapet behandlet planforslaget, ble all nye utbygging i områder som ville spist av marka i bakkant av tettstedet, tatt ut av planen. I realiteten kan vi si at verdien av å ha dette friluftsområdet tilgjengelig til rekreasjon, ble høyt verdsatt. Enstemmig.

Et klokt valg av våre lokale politikere. Områdene mellom bebyggelse og fjell i Svolvær og Kabelvåg har høy verdi i et frilufts- og folkehelseperspektiv – både fysisk og psykisk. Et fornuftig verdivalg, og en seier til ei aktiv befolkning som virker å bruke den nære marka i større og større grad.