Frisbeen har vært med oss en god stund, men for de fleste av oss har den for det meste vært en reklamegave som vi har hivd litt rundt på måfå og blitt fort lei. I de siste ti-tyve årene har den knapt vært å finne som reklamegave, og ingen har vel heller ropt etter frisbeer til folket.

Den har hatt omtrent samme status som jo-joen og solhatten med batteridrevet vifte.

Men så, og nærmest ut av intet, har vi frisbeegolf-baner fordelt rundt i hele Lofoten. Og de brukes. Masse.

For første gang kan vi trolig konkludere med at vi har en sport der inngangsbilletten er så lav at vi tør å kalle den gratis. Et sett med tre frisbeer lar seg kjøpe for rundt 200 kroner, og klær på kroppen og sko på føttene er jo gjerne noe vi allerede har.

Å bruke banene koster ingenting. Det er sosialt, og det er mulig å ha glede av sporten fra første kast.

Hvorfor frisbeegolf tok av, skal ikke vi gi oss ut på å analysere, men vi applauderer det som har skjedd. Og vi prøver oss på en ørliten forklaring: Kanskje er dette så populært fordi ingen har forsøkt å dytte det på noen! Det er som vi sier i 2022 "veldig nedpå".

Reglene i frisbeegolf er også sympatiske, og basert på normal folkeskikk:

- Spillere skal ikke kaste før de er sikker på at deres disk ikke distraherer, eller skader andre spillere.

- Spillere skal ikke distrahere andre spillere når det er deres tur.

- Forsøpling på banen blir sett på som uforskammet og brudd på reglene for oppførsel på banen.

- Alle spillere er forventet å se hvor diskene til andre spillere havner, og eventuelt lete etter disker dersom dette er nødvendig.

Dette er et sett med regler det er lett å like.

Vi har også stor sans for at det er etablert ulike former for innlevering av disker som noen ikke har funnet igjen, men som andre finner senere. Bortkomne frisbeer kommer tilbake til eieren, i hvert fall hvis de er merket med navn.

Dette bidrar til å holde kostnadene nede, og ikke minst unngår vi plast i naturen.