Gå til sidens hovedinnhold

Frem med gulrøttene, Skjæran!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du skal høre mye, sa Tore Skoglund for noen tiår siden. Men når Ap-nestleder Bjørnar Skjæran vil at Staten skal punge ut for å holde prisene på fossilt drivstoff kunstig lave, er det like før ørene ramler av.

Arbeiderpartiet ser det åpenbart som en offentlig oppgave å subsidiere bensin og diesel i distriktskommuner der det er lav konkurranse mellom bensinstasjoner. Det kommer på toppen av at Skjæran & co. vil innføre moms på dyre (og distriktsvennlige) elbiler. Gulrøttene skal bort, mens pisken - i form av økt CO2-avgift på nye fossilbiler - tydeligvis skal være det viktigste bidraget til å omstille bilparken.

Vi i Miljøpartiet De Grønne vet at folks transporthverdag er forskjellig på Storo og på Storå. Det må avgiftspolitikken ta høyde for.

Så hvordan kan miljøavgifter settes høyt nok til at de gir miljøeffekten alle ønsker seg, samtidig som de er lave nok til at de ikke har en geografisk eller sosial slagside?

Løsningen finnes, og den heter Karbonavgift til fordeling (KAF). I MDG kaller vi den «klimabelønning».

Poenget med grønne avgifter og avgiftslettelser er å endre atferd og kutte utslipp. Når målet er at avgiften på sikt skal forsvinne som følge av endra forbruk, gir det ikke nødvendigvis mening at inntektene skal inn i statskassa for å finansiere det offentlige. Derfor ønsker De Grønne i stedet å tilbakebetale avgiftene uavkortet over skatteseddelen. Vi mener drivstoff- og flypassasjeravgiften er et godt sted å starte.

KAF-modellen har vært brukt i en årrekke i den canadiske delstaten British Columbia. Ordningen har vært en så stor suksess, målt i både utslippskutt og folkelig oppslutning, at den i 2019 ble innført på føderalt nivå. Lignende modeller diskuteres i en lang rekke land. Blant annet ønsker tyske Die Grünen å innføre en KAF-variant når de etter alle solemerker blir regjeringsparti fra høsten av.

I Norge har så ulike aktører som Naturvernforbundet, Zero og den liberale tankesmia Civita støttet denne modellen. Både SV, Rødt og De Grønne vil innføre en form for klimabelønning. Venstres "klimaskattefradrag" har samme hensikt.

Her snakker vi om noe så sjeldent som et klimatiltak med tverrpolitisk støtte.

I 2019 åpnet Jonas Gahr Støre for å gjøre KAF til Ap-politikk. Oslo Aps "Forum for grønn vekst" argumenterte godt og overbevisende for KAF i forbindelse med partiets programprosess i vår.

Hvorfor ikke vurdere KAF nå, Skjæran?

Selv om vi i De Grønne vil øke tempoet i hurtigladerutbygginga og beholde kjøpsfordelene på elbiler, vil mange være avhengige av fossilbilen sin en god stund til. Klimabelønningen må innrettes sånn at folk ikke straffes for å bo der de bor. Derfor gir vi distriktsbefolkninga en høyere utbetaling enn innbyggere i sentrale strøk. En mulighet er å bruke kommuneinndelinga som allerede finnes for differensiert arbeidsgiveravgift.

I De Grønnes alternative statsbudsjett beregnes klimabelønninga per person i husstanden. Barna tas med i regnestykket, noe som favoriserer småbarnsforeldre som har behov for å kjøre ungene på trening og til kulturaktiviteter.

Når Skjæran og Arbeiderpartiet vil fryse drivstoffavgiftene for å fremstå distriktsvennlig, og pålegge moms for å være sosialt rettferdig, er det samtidig en politikk for økte utslipp og treigere omstilling. Det er bare ikke akseptabelt i 2021. MDGs klimabelønning er på sin side både distriktsvennlig, familievennlig og klimavennlig. I motsetning til Arbeiderpartiets forslag er den også ubyråkratisk og gjennomførbar.

På tide å tenke nytt, Skjæran?

Kommentarer til denne saken