«Stien kan virke enkel på vei opp, men når man snur seg og skal gå ned, blir det verre»

Seaking: Redningshelikopteret fra 330-skvadronen bistår Røde Kors og Den alpine redningsgruppa i vanskelige redningsoppdrag i Lofot-fjellene. Arkivbilde

Seaking: Redningshelikopteret fra 330-skvadronen bistår Røde Kors og Den alpine redningsgruppa i vanskelige redningsoppdrag i Lofot-fjellene. Arkivbilde

Artikkelen er over 4 år gammel

Slik Tommy Dahl-Olsen beskriver en gjenganger blant redningsoppdragene hjelpekorpset og den alpine redningsgruppa har fått i løpet av de siste årene.

DEL

– På stien som går opp bak Svolværgeita, omtrent på samme plass, får turgåere panikk og tør ikke røre seg, sier Dahl- Olsen.

I fjor ble en person skadet på tur da vedkommende gled på grusen på en sti.

– Når en sti i et bratt område blir slitt, blir det liggende løsmasse på et hardere underlag. Det blir glattere og mer krevende å gå der. Samtidig er det lett å rive løs stein som deretter suser nedover stien, sier Dahl-Olsen. Både i Reinebringen og på stien på østsiden av Svolværgeita er dette høyst reelle faremomenter for turgåere.

Les også: Fjellfolk trente med luftambulansen

Gi gode råd

Han mener lofotnaturen skal være åpen for alle, men at det bør settes opp advarsler enkelte steder.

– Vi mener det er viktig at de personene turistene henvender seg til for å få turtips, må vite hva de snakker om. Det burde legges ut turbeskrivelser med vanskelighetsgrad på hoteller og der turister ferdes, sier Dahl-Olsen som er mangeårig aktivt medlem i Røde Kors og nå leder i den alpine redningsgruppa.

Prinsipielt

Han mener klopping av stier er positivt, men når det gjelder skilting av stier, mener han det ikke er uproblematisk.

– Hvem skal ha ansvaret hvis det skjer ulykker på en sti som er merket som et fint sted å gå? spør Dahl-Olsen.

Les også: Ble for bratt for fotturistene - kontaktet Røde kors

Les også: Svenske damer i nød ble hjulpet

Artikkeltags