Samarbeidet i Lofoten har aldri vært bedre, og inkludert flere tjenesteområder. Lofotrådet fungerer, og har nærmest blitt som en tenketank å regne. Lofoten står samlet utad, og sett fra overordnede myndigheters ståsted, opptrer vi slik en region skal. Det er de regionene som klarer å bli enige innad som får til noe. Staten er ikke interessert i å fungere som konfliktråd.

Så langt, alt vel. Lofoten er der Lofoten skal være, og fremstår som ei samlet og ansvarlig øygruppe. Vi ser gruppebilder av ordførerne våre, som ser ut til å trives i hverandres selskap.

Det er nok derfor en viss bekymring i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes når Vågan skal sette seg ned sammen med Hadsel for å diskutere hva man kan samarbeide om.

Ikke det at de tre "fastlandskommunene" i vest synes det er det minste skummelt om Vågan og Hadsel finner samarbeidsløsninger på tjenesteyting fordi Hadsel har en flik av Lofoten. Det er jo bare ren og skjær rasjonell kommunedrift.

Spøkelset i disse samtalene er naturlig nok tunnel under Hadselfjorden.

Her må vi være ærlige og erkjenne at dette trolig er det minst populære veiforslaget du kan komme opp med på Vestvågøy, og det bringer neppe mye velvære i Flakstad og Moskenes heller.

For i Vestvågøy, Flakstad og Moskenes representerer tunnelen en trussel mot Nordlandssykehuset Lofoten, da ingen forventer at Staten vil bygge en undersjøisk tunnel bare for å gi innbyggerne flere veier å kjøre på. En tunnel skal gi besparelser på sikt, og antall sykehus i regionen vil på nytt bli et tema.

Det er derfor grunn til å frykte at samtalene mellom Vågan og Hadsel kan bli i en bremsekloss i det samarbeidet vi har sett de siste årene, og at det hele kan kjølne.

At de ser det annerledes i Vesterålen må vi ha all mulig respekt for, da en region må få lov å jobbe for det som gavner regionen. At hele Hålogaland skal bli enig om infrastruktur, utdanningsinstitusjoner, sykehus, statlige kontorer og politi kan man heller ikke forvente.

Men at den gode utviklingen i Lofoten kan bremse opp på grunn av at det gis nytt liv til gamle spøkelser er en en bekymring.

Derfor blir tunnelpraten i møtene mellom Vågan og Hadsel en lakmustest på hvor robust forholdet mellom lofotkommunene er.

Kiving mellom nabokommuner som burde ha alt å vinne på å stå samlet, er i hvert fall ikke noe som fremmer bolyst, felles arbeidsmarked, hjemflytting og tilflytting.