7. mai ble regjeringens kvotemelding, «Et kvotesystem for økt verdiskaping – En framtidsrettet fiskerinæring», vedtatt med knepent flertall i Stortinget. Samtidig ba Stortinget regjeringen om å konsekvensutrede nye ordninger før de iverksettes. Bakgrunnen er rapporten fra Riksrevisjonen om at flere kvoteordninger er innført mellom 2004 og 2018 uten at konsekvensene for kystsamfunn og næringen er utredet, slik offentlig forvaltning er pålagt.

– Sentralisering

Nå ber Vestvågøy Fiskarlag at flere forhold knyttet til kvoteforslagene som er vedtatt, blir utredet. Blant annet meldingens inndeling av kystflåten. I det nye forslaget er gruppen mellom 21 og 28 meter fjernet. I kvotemeldingen er den største lengdegruppen alle fartøy over 21 meter.

– Det vil føre til en sentralisering av kvotene i kystflåten. Forrige regjering innførte en lasteromsbegrensning på 500 kubikkmeter for kystfiskefartøy. Det førte til at større båter ble inndefinert i kystfiskeflåten. Det største kystfiskefartøyet er i dag 55 meter, sier leder i Vestvågøy Fiskarlag, Ørjan Sandnes.

Vestvågøy-fiskerne vil ha tilbake den tidligere inndelingen, med 21–28 meter som egen lengdegruppe. Laget frykter at med fartøy over 21 meter i en gruppe, vil kvotene forsvinne til de største. I Vestvågøy er antall båter mellom 21 og 28 meter halvert, fra ti til fem, i Lofoten fra 39 til 22, siden 2004. I samme tidsrom har antall fartøy over 28 meter økt fra fire til 13.

Selv om de største antallsmessig ikke er stor, disponerer båter over 21 meter 40 prosent av kystflåten sin andel av torskekvoten.

– Med den foreslåtte inndelingen vil en stor andel av torskekvoten havne på fartøy helt opp til 55 meter. Vi frykter vi får en større sentralisering av kvoter. Forslaget bryter med intensjonen da strukturering ble innført. Vi ønsker en differensiert kystflåte, mens regjeringen går motsatt vei, sier Sandnes som også er styremedlem i Nordland Fylkes Fiskarlag.

Levere tilbake

Som eksempel viser han til utviklingen i lengdegruppen 15 til 21 meter, der kvotene i hovedsak er flyttet til større båter. I Vestvågøy er antall båter redusert fra 28 til ni fartøy siden 2004. I Lofoten var det 106 båter mellom 15 og 21 meter i 2004, mot 33 i dag.

– Derfor er det viktig at forslaget om ny lengdegruppen konsekvensutredes, mener Sandnes.

I kvotemeldingen legges faktisk lengde til grunn, og ikke såkalt hjemmelslengde. Det betyr at fiskere som har skaffet seg kvoter fra båter i en annen lengdegruppe, ikke lenger må tilbakeføre en del av kvoten til gruppen som kvoten opprinnelig ble hentet fra. Vestvågøy Fiskarlag mener det fortsatt må være avkorting, at en del av kvoter beholdes i opprinnelig gruppe.

– Når kvoter flyttes en lengdegruppe opp, bør ti prosent tilfalle opprinnelig gruppe. Flyttes kvoten to lengdegrupper opp skal avkortingen være på 20 prosent. Vi mener det vil være rettferdig at større båter gir litt tilbake. Prosentandelen er ikke særlig stor heller, så det bør være akseptabelt, mener Sandnes.

Samfiske

Laget ønsker en mer smidig ordning når det gjelder samfiskeordningen for båter under 11 meter, der to fartøyeiere kan samarbeide om å ta kvotene på ett fartøy. To fiskere med båt under 11 meter og mellom 11 og 15 meter bør få lov til å samarbeide.

– De kan bli enig om hvilken av båtene som skal brukes. Velges den største, bør det åpnes for å ta med kvoten fra fartøy under 11 meter, mot at ti prosent avkortes og føres tilbake til denne gruppen. Tiden for enmannsdrift er forbi, folk vil ha trygghet om bord og nok driftsgrunnlag. Dette er dessuten lengdegrupper som bidrar til lokale leveranser.