Gå til sidens hovedinnhold

Garderobelukta

Artikkelen er over 1 år gammel

Ballstad-trener Ivan Myklebust har gjort seg noen betraktninger om fotballtrenere i dette innlegget på Facebook, som Lofotposten har fått lov til å gjengi.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dæ va et foredrag av Roger Finjord i Harstad i fjor som tok i bruk begrepet «Garderobelokta». Et fantastisk foredrag. Fikk litt backflash sist helg. Va på Fauske på kretstiltak. Blei nån spørsmål og tanka i etterkant.

Ka e dæ som gjør at når alle i korpset (som e spredt over heile Hålogaland) møtes så e dæ som om vi møttes i går? Dæ klæmmes, dæ deles ut high five, dæ sendes nån gode eller træffanes ord, flires og så e vi igang. 110% fokusert. Dæ ska leveres MAX tel både gutta og jente.

Ka e dæ som gjør at voksne mannfolk gleda seg som små unga på julaften tel å ligg på et klasserom i lag ei heil helg...på luftmadrass...eller på golve, i sovepose eller mæ ei dyna? Ka e dæ som gjør at dettan verka 100 ganga bedre en et 5 stjerners hotell rom?

Dæ e typan som kommer ilag. Alle vældig førskjellig, men mæ minst en teng felles. Fotballen. Jo meir man lær seg, jo meir blir man klar over kor lite man kan og at dæ e så masse å hent. I dettan blir man aldri utlært. Heldigvis.

Ka e dæ som gjør at vi sett oppe langt utover natta å ser på fotballkampa vi nettopp har sett live? Plokka kampen ned i småe brikka som settes sammen tel en større brikke som ska brukes i et større puslespill og bilde. Vi ser etter lysglimt, gode prestasjona, teng å juster, teng som blei gjort ilag og aleina, om vi gjor sånn som vi har øva på og planlagt, om vi va rask nok i 1F-en eller om vi klart å kom oss inn i fase A2 «Inn i prioritert rom» ofte nok...eller ka som gjor at vi ikkje fikk tilgang...og kor e i såfall stedet teng bør skje før å skaff gevinst tel eget lag?

Ka e dæ som gjør at diskusjona (små som store) oppleves som trygt når dæ kan vær skummelt? Dæ e nån flenke folk ilamme oss. Diskusjonan har en aksept før takhøyde som gjør at man likså godt kunna fjærna take? Dæ kan vær ukomførtabelt. Vi går i dybden på fotballfaget. Man må stå før nåkka og mein nåkka om nåkka, MEN samtidig e dæ trygt. Ikkje komførtabelt trygt sånn at dæ blir ei kvileputa trygt, men TRYGT. Solid. Robust. Varmt. Vel vitanes om at de som dæ diskuteres mæ og de som e telstede rundt ønska deg godt.

Ka e dæ som gjør at vi ønska kværandre godt og en god prestasjon? Ka e dæ som gjør at alle tar dæ som et godt tegn at Gunnar si rosa hua har tatt veien på øversia av øran? At Matias har framme fengran å gestikuler mens han prata mæ innlevelse? At Robin klør seg i skjægget og lura på ka han Trygve villa gjort? At Steinar e YES-MAN uansett ka? At Ted lura på om alle har dæ bra? At Espen reng fleire uke i forveien før å hør om man bynn å bli klar tel samling? At Knut-Harald dela sine dypaste refleksjona på dæ han har sett? Ka e dæ som e limet i dettan samholdet?

Før dæ første vil e sei, før nån av oss, di heime. Kjærringen som lar oss hold på. De e RÅ. Heilt RÅ. De veit kor masse dettan betyr før oss.

Dæ e også ei drivkraft bak teng. Ledestjerna vårres. Som e trur alle vil ha gådd i krigen før. Før min del har e vært lojal sia første møte og e blei tatt mæ på A-lagstrening, kamp og inn i stallen som 14-15 åring i Flakstad IL. Den sett fortsatt langt inne på en god måte. Har også nån år bak meg i et nytt «team» e blei tatt inn i av samme person som ga meg sjansen som ung fotballspællar mæ drømma, men nu dennar gangen som trænar mæ drømma. Alle veit kem du e...og du også. Takk før alt du dela mæ oss.

Ka e alt dettan?

Garderobelukta!

Kommentarer til denne saken