I år er det naturlig for oss lofotinger og oss i Norge å ha befolkningen i Ukraina i tankene når julen ringes inn. Mye tyder dessverre på at den hardt prøvede befolkningen, i et land ikke veldig langt unna oss, ikke kan regne med noe annet enn at krigshandlingene fortsetter. De russiske angrepene på sivil infrastruktur fortsetter, og sivilbefolkningen opplever hele tiden utfall av vann og strøm.

Ukraina har en vinter ikke ulik vår egen, og tidvis har de det enda kaldere.

Derfor går våre tanker til Ukraina denne jula. Tankene våre går også til alle ukrainerne som har flyktet fra landet sitt, og søkt tilhold, også her i Lofoten. De kjenner nok på mange følelser denne jula. Både frykt for at noe skal skje med sine kjære som er igjen i hjemlandet, og samtidig en lettelse over at de har fått barna sine i trygghet.

Lofotposten fikk et innblikk i flyktningsituasjonen her i Lofoten da Vestvågøy formannskap nå rett før jul ble orientert av flyktningenheten. Det var i hvert fall gode nyheter politikerne fikk høre i det møtet, for kortversjonen er at de som har kommet har funnet seg til rette, og at de gjerne vil finne seg arbeid. Barna har funnet venner, og mottaksapparatet har så langt Lofotposten er kjent med, vist seg å fungere godt.

Vi ser også at mange ønsker å bidra med hjelpesendinger, og her har vi lyst til å understreke at alle bidrag teller med. Om du sender strikkelester eller et strømaggregat, så er du med i et felleskap der man ønsker å bidra og omsetter det i handling. Det som betyr noe, er at mange gjør nettopp dette.

At Posten lanserte fri frakt på hjelpesendinger er en viktig del av dette arbeidet, og den smidige gratisløsningen gjør det nå veldig enkelt å bidra.

Man må i hvert fall ikke tenke at slike bidrag ikke betyr noe. Gaver, i form av hjelpesendinger fra folk til folk, betyr masse. Kjenner vi ukrainerne rett, klarer de å organisere mottak og fordeling av hjelpesendinger på en god måte.

Å ønske noen i et krigsherjet land en god julefeiring er jo en meningsløshet, men vi skulle så inderlig gjerne se at ytterligere sivil infrastruktur ikke blir ødelagt. Det står mange vintermåneder foran oss, og det sier det meste at noe av det ukrainerne ønsker seg mest at skal være i hjelpesendingene, er "termisk undertøy". Altså ull eller "superundertøy".

I vårt hjemlige Lofoten ønsker vi oss en julefeiring uten ulykker og negative hendelser, og vi sender varme tanker til de som er syke eller befinner seg i en vanskelig situasjon. Jula fortoner seg for de fleste som fin og kjærkommen, mens den for noen kan være tung.

Da kan det være godt å tenke over at klisjeen om ei bekymringsløs jul foran peisen er nettopp det, en klisje. Men det skjer også at man finner ro og velvære en liten stund, og da må man gripe den muligheten og forsøke å være til stede i nuet.

Lofotposten ønsker sine lesere en riktig god jul.