Godt nett gir bosetting

DEL

MeningerDet er ingen politiske partier som har sentralisering i partiprogrammet sitt, men det skjer at politikere beskylder hverandre for å legge opp til nettopp det. Og fra tid til annen gjøres det samfunnsmessige endringer som både politikere og innbyggere tenker at ikke er bra for bosetting.

Bosetting er fortsatt et pluss-ord i Norge. Der er nasjonen enig. Vi trives best med at det bor folk over alt, og vi liker i all hovedsak primærnæringer. (Dette er veldig overordnet og subjektivt konkludert, men mest sannsynlig riktig.)

Det som virkelig er spennende er hvordan vi i Norge forsøker oss fram for at Norge skal se ut som Norge, og ikke som Nord-Sverige.

Nå, midtveis i 2020, er vi nok der at vi er enige om at bredbånd er uhyre viktig. Vi vil også ha såkalte ja-kommuner og vi vil at folk skal kunne bo spredt uten å måtte blø altfor mye, jfr. debatten om fergepriser på Helgeland.

Boplikt er vi derimot uenige om, både på de plassene der medietrykket på boligpriser er stort, og der utleie av husrom til turister får en symbolverdi.

Her er Lofoten spesielt, for mens andre områder har et hyttemarked der helt vanlige folk kan kjøpe seg hytte, er fritidsboliger hos oss blitt til næringsobjekter. Kjøpergruppa er heller ikke definert som de som bor inntil totimers kjøring unna. I Lofoten er kjøpergruppa nå hele Norge, og vi ser også spredte tilløp til at hele verden er i kjøpergruppa.

Om vi skal applaudere dette, eller ikke, avstår vi fra å konkludere rundt.

Svarene du får henger uansett mye sammen med hvilken situasjon den du spør befinner seg i. De som vil kjøpe seg bolig ser ofte ting annerledes enn de som vil selge bolig. Rart med det!

Som representant for massemedia skal vi nok også erkjenne at vi tidvis kan bidra til hyping av boligmarkedet, for det må vedgås at prisrekorder er godt stoff. Vi kan derfor ikke love bot og bedring på det feltet. Folks økonomi, bolig, bosted interesserer oss nordmenn, og der skal vi som avis være til stede.

Det er heller ikke helt usannsynlig at det er andre faktorer som også avgjør vel så mye når det gjelder etablering, innledningsvis kalt bosetting, og vi kommer snart tilbake til bredbånd, som vi nevnte innledningsvis.

Først en digresjon: Da postkontorere forsvant, her representert ved Eggum postkontor fotografert en grå vinterdag for snart 30 år siden, tenkte mange av oss at dette er virkelig dramatisk for bosetting. Det stemte ikke. Post-tjenester har aldri vært mer tilgjengelige nå i dag, og posten har vist svært god omstillingsevne. Man leser om nærhet til skole, barnehage, butikk og trening når bomiljøer skal beskrives. Post-tjenester står ikke på ei slik liste over fortrinn. Altså blir det ikke alltid helt som vi tror, og godt er nå det.

I vår nåtid er nok tilgangen på stabilt internett en faktor som fortjener mer fokus og oppmerksomhet. Koronaen aktualiserte behovet ytterligere, men det er åpenbart at internettforbindelse nærmer seg strøm og vann når det kommer til selvfølgeligheter i Norge i dag. Det er en del av infrastrukturen. Ikke bare for å kunne jobbe, men det begynner nok å bli gradvis mindre fristende å ikke kunne strømme TV. Familier med barn og ungdommer i huset kan heller ikke uten videre erklære at spill og skjermtid ikke skal få styre. For klart det betyr noe om en ungdom kan ta del i det digitale fellesskapet. Da blir hastighet og "ping-tid" med ett størrelser som betyr noe.

Ingen kommuner i Lofoten kan beslutte seg til å gi alle innbyggerne godt og stabilt nett, men det kunne vært spennende om kommunene fant sammen og heiste problemstillingen med dårlig nett opp på et regionalt nivå. Det hadde ikke gjort noe om de store leverandørene så at Lofoten er en region som vil at noe skal skje, og som ønsker å bidra.

Ti-millionerspotten som Vestvågøy-politikerne la på bordet, fordelt på 2019 og 2020, burde i en ideell verden inngått i et regionalt prosjekt der alle kommunene bidro. Kanskje kunne bredbånd i Lofoten fått seg en skikkelig boost hvis stat og fylke så at her har vi en region som samarbeider om å få til noe.

For en kommune alene er det i overkant krevende å styre med slikt, og loven om offentlige anskaffelser er ikke alltid til kommunenes beste. Sterkt regionalt samarbeid vil kunne bøte på dette.

Fokus på nett blir dessuten ytterligere aktualisert nå som Telenor faser ut kobbernettet. Det betyr at ADSL, som for mange er helt greit og stabilt, blir borte. Vi vet ikke hvordan det vil se ut når siste kobberledningen er faset ut i 2022, men det haster med regionalt samarbeid om å sikre kvaliteten på bredbånd i Lofoten.

Vi får håpe endringene tar oss videre, og vi skal ikke forherlige et hundre år gammelt nett av kobberledninger. Men målet må være at ingen skal få noe som er dårligere, og vi håper å slippe å skrive saker om innbyggere i distriktene som mangler et funksjonelt nett.


Artikkeltags