Tilbudet som staten la fram torsdag i årets jordbruksoppgjør på 10.15 mrd kan ikke direkte sammenlignes med jordbrukets krav på 11.567.

Som statens forhandlingsleder sa må 11.567 mrd sammenlignes med 8.9 mrd. Dva at avstanden mellom krav og tilbud er 2.7 mrd. Det er veldig positivt at staten er ærlig på dette.

Omtrent den samme summen kommer vi fram til hvis vi regner forskjellen mellom jordbrukets krav om tetting av inntektsgapet (forskjellen mellom gjennomsnittsinntekta i jordbruket og andre grupper) med 100 000 pr årsverk med 30 000 pr årsverk, som staten tilbyr. Hvis en regner 40 000 årsverk så utgjør jordbrukets krav 4 mrd, mens statens tilbud vil utgjøre 1.2 mrd. Forskjellen blir da 2.8 mrd. Med nøyaktig årsverkstall kan en si at 2.7 mrd er riktig.

Så jordbruket og staten er enige om at forskjellen ligger på ca 2.7 milliarder kroner.

Nordland Bonde- og Småbrukarlag har sagt at kravet er ferdig pruta. Dvs at det ikke er noe å gå på, sånn at forskjellen på 2.7 mrd må fylles opp. Det må være den klare målsettingen når jordbruket skal bestemme seg for om det skal forhandle på dette grunnlaget. Men tilbudet gir grunnlag for sonderinger for å sjekke ut om det finnes vilje hos staten til økninger. Uten å øke tilbudet vil det fortsatt være kvelertak på norsk jordbruk.

Det er store tall, men vi må huske at en veldig stor del er kompensasjon for den enorme kostnadsveksten. Ca 8 mrd går med bare for å komme på null i fht andre grupper.

Når staten mener tilbudet tetter inntektsgapet med 30.000 til tross for at det reelle tilbudet er bare 8.9 mrd, så må det skyldes at beregningen av kostnadskompensasjonen er forskjellig fra jordbrukets beregning, og at inntektsveksten fordeles over to år.

Økningen staten legger opp til i 2023 på 7 milliarder kroner oppnås ved å øke målprisene med 1273 millioner, mens 5382 millioner kroner er økning av tilskuddene over statsbudsjettet og 345 millioner kroner er endra verdi av jordbruksfradraget. Her mener vi at staten må bevege seg opp til jordbrukets krav på 1525 millioner i økning av målpris. Det må være rom for å øke prisene mer enn staten legger opp til, som de sjøl sier vil slå ut med 1200 kr i økte utgifter for en familie i et år.

Det har vært hevdet at det er fare for større renteøkning hvis jordbruksoppgjøret blir stort. Da er det viktig å huske at jordbruket består av i underkant av 40 000 gårdsbruk (omtrent samme antall årsverk) sånn at denne gruppen i seg selv ikke vil utgjøre noen trussel mot renteutviklingen.

Spørsmålet er om jordbruket skal kunne levere på samfunnsoppdraget, som er å produsere nok og trygg mat til landets befolkning. I dag ligger sjølforsyningsgraden på 36 %. Regjeringen har satt seg som mål i Hurdal-plattformen å øke den til 50 %, og landbruks- og matminister Sandra Borch har sagt at dette er et delmål. Da er det helt nødvendig å starte opprustningen av det norske jordbruket sånn at dette målet kan nås. For økning av sjølforsyningsgraden ligger ikke i statens tilbud, og ligger heller ikke inne i jordbrukets krav. Norsk jordbruk vil levere på samfunnsoppdraget, forutsatt at det gis økonomisk mulighet for det.