Grunnskolen i Vestvågøy - nedlegging av skoler?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vestvågøy kommune har bestilt og mottatt en omfattende rapport og utredning fra Norconsult AS. Materialet ble presentert for kommunestyret i møte 20.10.20 under tittelen: «Utredning framtidig organisering av grunnskoletjenestene i Vestvågøy kommune».

Utredningen har tredelt fokus:

- Skolebygg

- Elevgrunnlag

- Kompetanse

Skolebygningene er for en stor del plassert og dimensjonert for en helt annen tid, ut fra datidens pedagogikk, fordeling av befolkningen, yrkestilknyttning, kommunikasjoner. Situasjonen nå er at noen skoler mangler arealer for undervisning, mens andre står med arealer som ikke brukes. Økte krav til kompetanse hos undervisningspersonalet utfordrer tilgangen på lærerkrefter.

Konklusjonen fra Norconsult AS kan enkelt beskrives slik:

- Felles ungdomsskole for hele kommunen

- Skolekretsene beholdes for barnetrinnet, med unntak av Ballstad og Fygle

- Nåværende elever på barnetrinnet fra Ballstad går på Buksnes skole, og fra Fygle går på Leknes skole.

Gjennom årene har mange skolekretser blitt lagt ned, og elevene har blitt overført til nærmeste skole med større elevgrunnlag. Vi står i 2020 igjen med fire skoler med alle klassetrinn og to skoler med 1.-7. klassetrinn. I tillegg kommer de to private tilbudene.

Skolene er sentrale institusjoner for alle innbyggerne. Enten går de der sjøl, har eller har hatt barn eller barnebarn der, eller er brukere av lokalene på fritiden. Skolen gir tilhørighet og er med på å bygge identitet. Blir skolen borte, er dette et tap for alle som har tilknytning til denne. Vi har også sett at sterke foreldregrupper starter private tilbud, som isolert sett kan være en berikelse, mens som også tapper den offentlige skolen for elever. Det har også vist seg å være økonomisk ulønnsomt for kommunen.

Det frarådes derfor å legge ned skolekretser. Dessuten har ingen av kretsene noen betydelig nedgang i antall elever på de ulike skoletrinnene. Mht overkapasitet på skolebyggene kan det bemerkes at det ikke er på Ballstad og Fygle skoler (forslått nedlagt) vi finner de største ubenyttede arealene.

Derimot støttes forslaget om å samle ungdomsskoletrinnet (8.-10. klassetrinn) på ett sted. Da får vi allokert de viktige og riktige lærerressursene på ett sted. Det er på dette nivået skoledrift er mest kompetansekrevende og krever mest utstyr. For elevene vil det i de fleste tilfellene være en fordel å skifte miljø når de begynner i 8. klasse og blitt tenåringer. Denne påstanden kan det være ulike meninger om, men er også en opplevelse av egen erfaring. Elevene vil møte videregående skole med et mer likt kunnskapsgrunnlag enn om de kom fra ulike skolemiljø. En ungdomsskole på ca. 400 elever anses ikke som spesielt stor i nasjonal sammenheng.

En slik organisering av ungdomsskoletilbudet forutsetter imidlertid utbygging/ombygging eller helst nybygg, og aller helst i god avstand fra elevene på barne- og mellomtrinnet.

Elevene på barne- og mellomtrinnet (1—7. klassetrinn) kan fortsette på sine skoler. De vil da ha kortere veg til skolen, noe som krever mindre skoleskyss; mange kan fortsette å sykle eller gå til skolen. Mye vil føles tryggere både for foreldre og barn. Skolen som kulturinstitusjon i nærmiljøet, og samlingspunkt ved store anledninger, vil dermed bevares.

Nedlegging av to skoler vil bli oppfattet som at disse kretsene mister alt, mens flere av de øvrige skolene styrker sin stilling. Med denne løsningen beholder alle kretsene det viktigste av skolegangen i sitt nærmiljø.

Det er påfallende å registrere at denne saken i liten grad har avstedkommet større protester fra de ulike skolemiljøene i kommunen. Normalt skaper forslag om skolenedleggelser stort engasjement og høylytte protester. Disse har denne gangen uteblitt. Noen kritiske røster har kommet til orde om prosessen og at tidsfristene er for knappe. Ordfører og varaordfører har stått fram med uttalelser om at de «kjøper seg tid» med å utsette avgjørelsen til februar neste år. I denne saken er det best å skynde seg sakte, men det må arbeides kontinuerlig, og alle med interesser i saken må få komme til orde. Jeg tviler på at avgjørelsen faller i kommunestyrets februarmøte; til det er saken for stor, kompleks og viktig. Det er god grunn til å ta seg god tid, for dette er en avgjørelse med konsekvenser for lang tid framover.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken