Ny avgift fikk grensehandelen til å ta av: – Kan koste Norge 13.000 arbeidsplasser

Av

Virke anslår grensehandel for opp mot 25 milliarder kroner – det kan koste samfunnet opp mot 13.000 tapte arbeidsplasser.

DEL

SOLLI PLASS (Nettavisen): Ny sjokktall for grensehandel ble lagt fram i dag. Mineralvannavgiften og andre særavgifter har en åpenbar del av skylda, mener Ingvill Størksen, direktør for Virke Dagligvare.

Grensehandelen er økende, og avgiftstunge produkter som alkohol, brus og godteri utgjør nær halvparten av omsetningen, viser en fersk pilotundersøkelse fra SSB som ble presentert i dag.

Det er regjeringen som har bestilt undersøkelsen for å øke kunnskapen om årsaker til og virkninger av den økende grensehandelen. SSB-tallene viser at veksten i grensehandelen siden 2008 har vært nesten dobbelt så sterk som veksten i norsk dagligvarehandel. Mens grensehandelen lå på 8,9 milliarder i 2008, er den ifølge de nye estimatene for 2019 på 17,6 milliarder kroner.

Det tilsvarer en økning på 97 prosent, mens veksten i dagligvarehandelen i Norge i samme periode har vært på 48 prosent. Virke anslår at dersom utviklingen fortsetter, kan grensehandelen være doblet innen 2030.

Kommentar: Ikke rart grensehandelen består og norske butikker går konkurs

25 milliarder og 13.000 tapte arbeidsplasser

Direktøren i Virke Dagligvare, Ingvill Størksen, sier til Nettavisen at disse tallene trolig er altfor lave. Ingvill Størksen påpeker at overnattingsturer, jobbreiser og netthandel ikke er tatt med i SSBs beregningsgrunnlag.

Det er også et viktig poeng at i den måneden SSB har undersøkt (september) er den anslåtte omsetningen langt høyere (over 4 mrd. kr) enn en snittmåned dersom totalen er 17,6 milliarder kroner. Svenske undersøkelser, som også inkluderer jobbturer, overnattingsreiser og netthandel, anslo om lag 25 milliarder kroner i norsk grensehandel i fjor.

– Vi tror det er nærmere virkeligheten, sier Ingvill Størksen.

Les også: Dette er hva vi handler i Sverige

I en analyse Virke har gjort av konsekvenser av grensehandelen, anslås at 13.100 arbeidsplasser går tapt. Størksen understreker i en epost til Nettavisen at «ringvirkningsanalysen» tallet er hente fra er usikker, men er tydelig på at store inntekter og arbeidsplasser går tapt:

– Det er ingen tvil om at det er store verditap, men størrelsen er noe usikker og dette er derfor grove anslag.

Slakter avgiftene

De politisk bestemte avgiftene er mye av forklaringen, mener Størksen.

– Det er litt ulike forklaringer for ulike varegrupper. Men vi har eksempler på at særavgiftene utgjør 30 prosent av prisforskjellen mellom Norge og Sverige.

Det har vist seg at prisen for en stor flaske lettbrus i Sverige ofte er lavere enn selve avgiften i Norge alene. Størksen har lite til overs for den nye mineralvannavgiften som kom i 2017.

– Det var en usedvanlig dårlig idé. Det har jo også utviklingen i grensehandelen vist at det var. Det sier seg selv at dette er det nesten umulig å konkurrere mot. Slike lokkevarer drar folk over grensen, og de handler da mye mer enn ellers. Denne typen avgiftsøkninger drar med seg negative konsekvenser for hele handelen, og ikke bare for dagligvarer.

Les også: Svenskehandel: Vanvittige prisforskjeller på gourmetvarer

Forklarer prisforskjellene

Prisforskjellene mellom Sverige og Norge er på ny dokumentert i en undersøkelse gjort av Samfunnsøkonomisk analyse AS.

– I sum ser vi at selv med forbehold om kjøpekraft er nesten alle dagligvarer dyrere i Norge enn i nesten alle andre europeiske land, sier Rolf Røtnes, daglig leder i Samfunnsøkonomisk analyse AS, som har sett på prisforskjellene på oppdrag fra Virke.

Han peker på forklaringer i nesten alle ledd i verdikjeden. Særavgiftene og lavere produktivitet i næringsmiddelindustrien forklarer mye av prisforskjellen når det gjelder sukkerholdige varer og landbruksprodukter, viser undersøkelsen.

BI-forsker Ivar Gaasland har i Nettavisen tidligere forklart hvorfor norske matvarer som er beskyttet mot konkurranse har økt mer i pris enn andre matvarer: det skyldes i hovedsak et sterkt subsidiert landbruk og svak konkurranse, mener forskeren.

– Må vurdere også alkoholavgiften

Størksen i Virke påpeker at det også er helsemessige grunner til bekymring for grensehandelen:

– For sukkerholdige produkter kjøpt i Norge ser vi en veldig fin utvikling. Men handlekurven i Sverige er ganske full av tungt avgiftsbelagte varer, som sjokolade og sukkervarer. Så det reelle sukkerforbruket i Norge er nok langt høyere enn om vi bare ser på det som handles her i landet.

Virke håper piloten fra SSB utvides, fordi det trengs mer kunnskap.

– Det er grunn til å frykte at nettopp de høye avgiftene gjør at folk forbruker mer enn de ellers ville gjort. Det må vi ha god kunnskap om, også på alkohol. Det er ikke gitt at et høyt avgiftsnivå faktisk er bare bra for folkehelsen.

– Er det på tide å få ned avgiften?

– Det bør man definitivt vurdere. Og når det gjelder de alkoholfrie varene må man som et minimum tilbake på det nivået det var før 2017, da det økte dramatisk over natten.

– Det er lite politisk vilje til å gjøre noe med avgiftene? Hva skyldes det?

– Vi er bekymret over dette. Det kan være dyre penger på tjene for staten hvis man tar inn noe på en ny avgift men samtidig taper masse på at folk velger å handle i utlandet istedenfor.

– Ikke hele forklaringen

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier til NTB at formålet med særavgifter på matvarer først og fremst er å finansiere velferden.

– Forskjeller i særavgifter utgjør kun en del av forklaringen på hvorfor nordmenn handler i Sverige. Grensehandelen mellom Norge og Sverige påvirkes av en rekke andre faktorer som blant annet forskjeller i lønns- og kostnadsnivå, valutakurser, tilgjengelighet og vareutvalg, sier Næsje.


Artikkeltags