Gå til sidens hovedinnhold

Har vi lært noe fra Afghanistan?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi burde vite at vår fredsdefinisjon og vårt demokrati passer her hos oss, men langt fra hos de landene vi har deltatt i militære operasjoner. Det er definitivt en dårlig norsk eksportvare hvis det skjer på våre vestlige premisser. Ofte er det de kortsiktige militære perspektivet som blir foretrukket uten å ha tilstrekkelig historisk og kulturell forståelse. Det har vi sett i etterpåklokskapens lys senest etter operasjonen i Afghanistan.

Gode hensikter!

«Veien til helvete er brolagt med gode hensikter» er et velkjent begrep og historien er full av velmente prosjekter med gode hensikter som har ført til enorme lidelser blant sivilbefolkningen.

La oss ta vår deltagelse i Afghanistan som har kostet nesten 110 000 afghanske liv gjennom de 20 årene i konflikten. Sivilbefolkningen der vil nok slite med fysiske og dype mentale sår i mange generasjoner fremover. I ettertid kan vi konstatere at vi ikke tok nok hensyn til en inngrodd kultur med enormt mange stammer og koalisjoner og deres innarbeidede regler. Som en veteran fra koalisjonstyrkene uttalte:

"Hvordan kunne vi tro at en tusenårs kultur kunne forandres med våpenmakt?"

Hevnen.

I et desperat hevnangrep bare dager etter 11. september 2001 var man i gang med angrepet uten langsiktige beregning og konsekvensanalyser, men heller støtte seg på hevnen og "benyttet" NATOs avtale om gjensidig hjelp om et land blir angrepet. Afghanistan var aldri landet som angrep, men det fantes terrorseller der som ble funnet skyldig i 9/11. Som tidligere generalløytnant og tidl. president i Norges Røde Kors, Robert Mood, skrev i sitt innlegg i NRK den 20. september i år som kritikk på hevnen:

«Vi kunne la følelsene lede til hevnlyst og overveldende maktbruk, eller vi kunne la rasjonell tenkning lede oss til å behandle terrorhandlingen som en forbrytelse.

Vi kunne valgt samarbeid over landegrensene og styrking av Interpol og FN for å pågripe de skyldige og stille dem for en internasjonal domstol. Vi valgte hevn.»

Godt sagt av Robert Mood som selv har gjort tjeneste i Afghanistan. Hans ord vil nok sette i gang en stor debatt om Norges deltagelse. Noen sier at hevn er inngangen til livets felle og det kan konstateres ofte, også her. Hevn med vold avler vold og her har det også gitt ny inspirasjon til de mange som ikke aksepterer vestens kultur for å føre en videre kamp. En kamp som kan berøre oss her hjemme på berget også.

Oppgjøres time!

Vi kan vel se for oss en slags oppgjørets time som har startet med høringer i USA etter tilbaketrekkingen i lys av å finne en «rettferdiggjørelse» for 20 år i et helvete for mange mennesker i området. Man kan vel lett forstå at vi kan bli forledet til å tro at hevn var den eneste løsning og med militær tyngde, men militær løsning i nåværende konflikter er ikke løsningen. Selv om vi av og til må erkjenne at militærmakt i betydelig mindre sammenhenger er siste utvei som kan være et effektivt verktøy når ekstreme aktører må nedkjempes. Men, det finnes sterkere krefter som diplomati, politisk trykk, sanksjoner og ikke minst utviklingshjelp som kan benyttes før militære løsninger foretrekkes. Mange selvanalyser av deltagelse i operasjonen vil bli gjort, også med hensyn til NATOs mandat (som nå har forflyttet oppmerksomheten til Kina området).

Veien videre.

Ja, nå er det viktig å ta lærdom av de 20 årene som har vel på sett og vis vært bortkastet i for oss i vesten. Nå er lærdommens tid kommet og den bør være grundig og transparent. Det nye Stortinget bør være ledende i denne prosessen. Vi må ikke i fremtiden ty til så drastiske operasjoner uten at en konsekvensanalyse, som inneholder kultur og historieforståelse, utarbeides før vi hopper på hevntoget med hjelp av hevnstrategier som ofte bryter med vår egen forståelse av folkeretten. Det arbeidet kan vi starte med NÅ før neste hevn skal foretas.

Kommentarer til denne saken