Syke lønninger i sykehusledelsen

 Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø

Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Den erfarne Ap-politikeren Alf E. Jakobsen og tidligere styremedlem i Helse Nord, vil ha en nasjonal debatt om lønnsnivået blant sykehusledere.

DEL

- Jeg mener lønnsnivået er for høyt i forhold til andre sammenlignbare offentlige yrkesgrupper eller ledere som også utfører viktige jobber i samfunnet. Jeg er skeptisk til at det skal være så store forskjeller i forhold til andre, utfordrende offentlige lederstillinger. Debatten om dette bør komme, ikke bare i Nord-Norge. Det bør være en nasjonal diskusjon, sier Alf E. Jakobsen til nordlys.no.

Han er ordfører i Hammerfest og en av landets mest populære Ap-ordførere, tidligere styremedlem i det regionale helseforetaket Helse Nord, tidligere stortingsrepresentant, eks-statssekretær i Sosialdepartementet, og har innehatt en rekke sentrale verv i nasjonal sammenheng. Det er altså ingen hvem-som helst som nå reagerer på lønnsnivået i ledergruppene på sykehusene i Nord-Norge.

Tjente mer enn fylkesmannen

De siste dagene har Nordlys dokumentert lønnsnivået blant lederne i helseforetakene i nord. 36 av dem var registrert med millionlønn i 2013, i følge foretakenes egne årsregnskaper. Den best betalte var toppsjefen i Helse Nord, Lars Vorland, med en ordinær årslønn på 1, 82 millioner kroner, men flere klinikksjefer på sykehusene lå i klassen fra 1, 4 til 1, 6 millioner kroner.

Dette er god lønn i forhold til andre regionale ledere i statlig tjeneste. 29 av sykehuslederne i nord hadde i 2013 bedre årslønn enn fylkesmannen, som formelt sett er statens øverste representant i fylkene. Fylkesmannen i Troms hadde i fjor en årslønn på 1. 095. 608 kroner.

Mer enn statsministeren

Flere av sykehuslederne danker også ut politimestrene lønnsmessig. Nordlys kunne i går fortelle om politimesteren i Vest-Finnmark, Torbjørn Aas, som opplevde et lønnshopp på over 400.000 kroner da han gikk over i jobben som administrerende direktør ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest.

11 av sykehuslederne i nord tjente i fjor mer enn statsministeren, som i 2013 hadde en fastsatt årslønn på 1. 469.831 kroner.

Lønnsgalopp

I det politiske miljøet stilles det spørsmål rundt dette lønnsnivået.

- Hvorfor det skal være denne type lønnsgalopp i det offentlige helsesystemet, er for meg helt ubegripelig, sa Torgeir Knag Fylkesnes, stortingsrepresentant for SV fra Troms til Nordlys forleden. Han mener dette sender ut gale signaler i en situasjon der flere sykehus nå er nødt til å kutte kostnader.

- Det handler om gi signaler, vise verdier og være ledere for et stort lag, mener Fylkesnes.

Reagerer

Også Arbeiderparti-politiker Alf E. Jakobsen finner grunn til å reagere på lønnsnivået blant sykehusledere. Han reagerer også på at så mange offentlig ansatte sykehusledere hadde høyere årslønn enn statsministeren i fjor.
Han ser på sykehuslederne som offentlige byråkrater.

- Selv om de sitter med et stort ansvar, så har de etter min mening for høy lønn i forhold til sammenlignbare yrkesgrupper som også har viktige jobber i samfunnet. Jeg tror at vi hadde greid å rekruttere til disse stillingene, også om man hadde hatt et annet lønnsnivå, mener han

Satt i Helse Nord-styret

Som medlem av styret i Helse Nord fram til tidlig i 2014, kjenner han lønnsdynamikken på lederplanet i helseforetakene.

- Man har hatt et sterkt ønske om å kunne rekruttere gode ledere, og kunne beholde dem over tid. Det går også på at en del av lederne er rekruttert fra andre godt betalte stillinger, som overlegestillinger. Da har man nok tenkt slik at man må kunne konkurrere lønnsmessig. Så skal også andre med annen bakrgunn bli matchet med samme lederlønn. Da har du allerede lagt listen for et høyt lønnsnivå.

- Men du satt jo selv som medlem av Helse Nord-styret i flere år. Da hadde du jo mulighet til å påvirke dette?

- Ja, i utgangspunktet hadde jeg vel muligheten, og du kan kanskje si at et samlet styre burde benyttet sjansen til å holde lønnsnivået nede. I enkelte sammenhenger var det selvsagt diskusjoner om å kunne gjøre endringer som kunne stanse denne spiralen. Jeg er ganske sikker på at det også ble gjort noen endringer i nordnorske helseforetak, uten at jeg har lyst til å gå i detaljer om det.

Nasjonal debatt

Samtidig understreker han at dette ikke er en unik nordnorsk diskusjon. Sykehuslederne i nord tjener stort sett ikke mer enn andre sykehusledere i Norge.

- Dette bør være en nasjonal debatt, Hvor bør lønnsnivået ligge i lederskjiktet i statlig virksomhet, i forhold til helseforetak, blant annet?, mener Alf E. Jakobsen.

Vil ikke ha noen mening

Andre sentrale politikere i nord velger å ikke mene så mye om dette. Som Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant for Høyre fra Finnmark.

- Det er slik at det er styrene i helseforetakene som styrer lønnspolitikken. Som politikere går vi ikke inn og mener stort om det. Sett fra et politikerståsted, så utnevner vi styremedlemmer i helseforetakene, og statsråden signaliserer til styrene gjennom tildelingsbrevene. Sånn må det være.

- Som politiker har du ingen mening om dette?

- Nei, som politiker har jeg ikke noen mening om lønnsnivået. Prosessen er slik at det er styrene som har ansvaret for lønnspolitikken, og de får sine styringssignaler fra statsråden. Måtehold og oversikten i Nordlys er ting som styrene bør merke seg, men lønnsforhandlinger fra Stortinget, det driver vi ikke, sier Bakke-Jensen.

Artikkeltags