- Følelsen av å bli lurt henger igjen etter Helse Nords dagskonferanse

:Foto: Lise fagerbakk

:Foto: Lise fagerbakk

Artikkelen er over 4 år gammel

«Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Etter tirsdagens akuttdebatt i Bodø, må jeg si jeg undrer meg mer enn noen gang.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Følelsen av å bli litt lurt, har hengt seg fast etter at jeg i et heseblesende tempo gjennom en lang tirsdag, fikk høre mye, under Helse Nords dagskonferanse «Nasjonal helse- og sykehusplan – kirurgisk akuttberedskap i nord».

Kampen om sykehusene; fødetilbudet og akuttmottakene, har blitt kjempet lengre enn langt. Argumentasjonen synes hele tiden å være den samme; sykehusene må spesialisere seg, bli større, mer effektive for å få bedre kvalitet på helsetjenesten. De små er for små, og en risiko for pasientene.

Flere av legene viser derimot til forskningsresultater som går i favør mindre sykehus, både hva angår pasientbehandling og økonomi.

Likevel «kan smått bli for lite» (Høie), og stadig flere pasienter sendes de store spesialistsykehusene. Ifølge Legeforeningen er de samme spesialistsykehusene så overfylte, at det går på pasientsikkerheten løs.

Noe henger definitivt ikke på greip. Som fastlege Anette Fosse fra Mo i Rana spør, spør også jeg: hva betyr dette?

«Helseministerens virkelighetsoppfatning bygger ikke på forskning», uttalte professor Torgeir Bruun Wyller og overlege Oluf Dimitri Røe til NRK tidligere i år. Det har også leger i nord fått med seg, kom det fram tirsdag, idet det tidvis ble snakket om «en syltynn plan», uten faglig grunnmur; et «politisk manifest».

Derfor etterspørres fakta, statistikk og forskning i økende grad. Men hva er fakta? Dette ble også tydelig demonstrert under tirsdagens konferanse, ved at statistikk framlagt av Geir Tollåli og statistikk framlagt av klinikkoverlege Mads Gilbert ikke stemte overens.

Alt handler om hvordan du forer statistikkmaskinen. Ut kommer det ønskede resultatet. Er det, som Tollåli sier med sin statistikk, så utrolig få akutte hendelser i Narvik-regionen, at de uten problemer kan miste sin kirurgiske akuttberedskap? Eller er det som avdelingsoverlege Lars Filip Knutson i Narvik sier og viser til, «vil du at vi skal operere også om natten, er det bare å gi oss penger». Mer handler det faktisk ikke om. Eller er det som klinikkoverlege ved UNN, Mads Gilbert, sier; «dette handler ikke om fag, det handler om politikk». Eller som anestesioverlege Daniel Kornhall på Gravdal sier: Akuttkirurgi handler i all hovedsak om alt annet en traumer.

Hvem har rett? Hva skal vi tro på?

Deri ligger min følelse av å bli lurt.

Kanskje har Høie rett. Men skal en nasjonal helse- og sykehusplan baseres på legmenns synsing? Jeg synes ikke det. Samtidig forventer jeg ikke at statsråder triller ut forskningsrapporter. De er tross alt politikere. Så snakker vi faktisk i hovedsak om en politisk ideologi?

På journalistutdanning lærer vi tidlig å kalle en spade for en spade. Det vil si, vær konkret i det du skriver, sier, kommuniserer. Dette følges av å være etterrettelig, og troverdig. Det vil si, bygg artikler og reportasjer opp av dokumentert fakta.

Dette er en øvelse langt flere kunne ha godt av å begynne å praktisere!

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags