– Barnas familie er en ressurs

Først ute i Nord-Norge: Leder i barnevernet i Vågan, Torbjørn Ollestad og Vestvågøy-kollega Greta Klevstad er først ute i Nord-Norge med å bruke barnas familie og nettverk i akuttsituasjoner. Alf Iver Klinge (bak t.v.) og Gøran Karoliussen fra det statlige Bufetat mener de to kommunene har erfaringen som skal til. foto: magnar johansen

Først ute i Nord-Norge: Leder i barnevernet i Vågan, Torbjørn Ollestad og Vestvågøy-kollega Greta Klevstad er først ute i Nord-Norge med å bruke barnas familie og nettverk i akuttsituasjoner. Alf Iver Klinge (bak t.v.) og Gøran Karoliussen fra det statlige Bufetat mener de to kommunene har erfaringen som skal til. foto: magnar johansen

Artikkelen er over 3 år gammel

Barnevernet i Vestvågøy og Vågan er først ute i nord med å bruke familie og nettverk i akuttsituasjoner.

DEL

Barnevernet har de siste årene jobbet målrettet for å bruke familie og nettverk når barn og unge må plasseres i fosterhjem på grunn av vanskelig hjemmesituasjon. Vanligvis planlegges og gjennomføres familieråd i løpet av fire–åtte uker

Det nye nå er hvordan barnets ve og vel best mulig skal ivaretas når det oppstår akutt omsorgssvikt. Når akutt sykdom, rus, vold og andre former for omsorgssvikt krever rask handling, tyr barnevernet ofte til tilgjengelige fosterhjem eller institusjoner. I det nye prosjektet som barnevernet i Vestvågøy og Vågan går i gang med, skal familien eller nettverk, som kan bestå av venner, naboer eller andre med tilknytning til barnet, kontaktes i løpet av 48 timer, eller maks en uke.

– Bedre kvalitet

Målet er å få til løsninger som gjør at barn og unge kan bo i trygge omgivelser, og slippe å bli plassert i fosterhjem eller på institusjon. I familieråd skal også barna delta.

– I en akuttfase er situasjonen hjemme uavklart. Målet er å hindre at barnet må flytte ut av familien, eller å gjøre oppholdet i en institusjon kortest mulig, sier leder i barnevernet i Vestvågøy, Greta Klevstad.

– Det nye i dette prosjektet er å mobilisere nettverket så tidlig som mulig for en best mulig løsning for barnet. Vår erfaring fra å bruke familie og nettverk når det er aktuelt å plassere i fosterhjem, er at kvaliteten på prosessene styrkes. Å arbeide for at barna kan bo hos folk de kjenner og er trygge på, er den mest skånsomme måten å løse en vanskelig situasjon på, sier leder i Vågan, Torbjørn Ollestad.

Kommunene har gode erfaringer med bruk av familieråd og nettverk. Begge får jevnlig saker som krever akutt handling. Barnets familie og nettverk er en ressurs som kan lette en vanskelig situasjon, sier Klevstad.

– Når øvrig familie og nettverk stiller opp, viser det barna at omgivelsene rundt dem bryr seg. Derfor er det så viktig å involvere barnas nærmeste i et slikt arbeid.

– Har erfaring

Mens sør, øst og vest i landet bruker barnets familie og nettverket nært familien i akuttsituasjoner, er det foreløpig ikke utprøvd i Nord-Norge. Vestvågøy og Vågan er først ute.

Ifølge Alf Iver Klinge i det statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er de to kommunene valgt på grunn av utstrakt bruk av familieråd og nettverk i forbindelse med fosterhjemsplassering.

– Vågan og Vestvågøy er kommunene i nord som bruker familieråd og nettverk mest. De har erfaringen til å utvide ordningen til også i akuttsituasjoner. Barnevernet i de to kommunene har en erfaring som landsdelen for øvrig kan dra nytte av, sier Klinge.

Han forteller om positive erfaringer fra andre deler av landet.

– I region øst har bruk av familie og nettverk i akuttsituasjoner forhindret plassering i offentlige institusjoner i 50 prosent av sakene. Barna får en løsning innenfor trygge omgivelser og vi ser at tross en vanskelig situasjon styrkes familiebåndene. Dette er en måte å arbeide på som er til barnas beste, mener Klinge.

Artikkeltags