Henningsvær er ikke tjent med en kulturmiljøfredning

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kommunestyret skal i mars igjen vurdere om prosessen mot en kulturmiljøfredning av Henningsvær bør fortsette. Vedtaket i dette møte vil nok være avgjørende for om en fredning blir gjennomført eller ikke, selv om man i teorien kan stoppe dette på et senere tidspunkt. Jeg håper kommunestyret sier nei til fortsatt prosess.

Riksantikvaren har, sammen med kommunen og innbyggerne i Henningsvær, gjort en grundig prosess rundt spørsmålet. Mange har brukt tid og resurser og jeg har vært så heldig å få være en del av den gruppen som har utarbeidet forslag til forskrifter.

Riksantikvaren (RK) mener at Henningsvær er av nasjonal betydning. Vi som bor i «Værret» kan forstå RKs mening i dette og det tror jeg de mange tusen besøkende også kan. Øyene, fjellene bak oss, havet rundt oss og ikke minst havna, kaiveien og alle de forskjellige bygningen er jo noe av det som er Henningsvær. Vi skal ikke glemme oss som bor her. Ikke bare for at vi er ekstremt hyggelige, men for at vi er de som gjør Henningsvær til et levende samfunn og ikke et museum.

Det som er av vesentlig nasjonal betydning er fiskerienes historie og dens betydning for nasjonen Norge. Her har myndighetene og historiefortellerne forsømt seg, og kystens historie har nok druknet i bonderomantikk og herregårdsfolkets plass i historiebøkene.

Henningsvær er uten tvil en svært viktig del av denne historien, men historien til Henningsvær stopper ikke nå i 2021 eller 2022. Henningsværs historie skal fortsatt skrives og det meste kommer fortsatt til å handle om fiskeri. «Værret» har endret og omstilt seg gjennom skiftende tider og varierende fiske.

Effektivisering og modernisering av fiskeindustrien på land, ga Henningsvær mange ledige bygninger. Dristige gründere starte med turisme og tok disse bygningene i bruk. I dag er turisme en svært viktig næring for Henningsvær og mange tusen vil komme for å oppleve et ekte fiskevær i skreiens fødested.

Etter en overgangsperiode fremstår Henningsvær i dag i god form. Godt fiske, de senere årene, og stor turisme har gitt «værret» et godt grunnlag. Bygninger er pusset opp for mangemillioner og ny virksomhet er skapt. Disse bygningen har i stor grad beholdt sitt særpreg, selv om dagens krav til både bosted og næringslokaler er noe helt annet enn da bygningen ble satt opp.

Dette har innbyggerne i Henningsvær, i godt samarbeid med Vågans kommuneadministrasjon og politikere, klart aldeles utmerket. Reguleringsplanen for Henningsvær er streng, mange vil si for streng. Jeg er av den mening at en reguleringsplan skal gi fleksibilitet til videreutvikling, men skal også sørge for at helhet og særpreget for stedet blir ivaretatt.

Vi har en kommunal vedtatt reguleringsplan som det lokale kommunestyret kan endre hvis det er ønskelig. En kulturmiljøfredning er i praksis en reguleringsplan som blir gjeldene for evig tid. Vi trenger ikke en nasjonal reguleringsplan som bare regjering og kongen i statsråd kan endre. Vi trenger ikke en reguleringsplan som fylkesadministrasjon i Bodø skal administrere.
Ingen ting varer for evig tid. Verden forandrer seg, og Henningsvær vil ha behov for å forandre seg hvis vi skal overleve som et livskraftig samfunn.

Min konklusjon er at en kulturmiljøfredning og et Henningsvær i utvikling ikke er forenelig, selv om dette står som en forutsetning i forskriftene. Det kan være mulig på papiret, men ikke i praksis. Jeg mener også at regulerings- og byggesaker forvaltes best med lokal kunnskap.

Derfor sier jeg at Henningsvær ikke er tjent med en kulturmiljøfredning.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken