Kommunestyret i Vågan vedtok mandag å si ja til fredning av kulturmiljøet i Henningsvær.

Vi mener det er en beslutning som understreker og framhever betydninga av lofotfisket og tørrfiskens nasjonale og uomtvistelige posisjon. Det skal nå selv Kongen i statsråd sette sitt stempel på.

– Dette er en anerkjennelse av Henningsværs og Lofotens nasjonale betydning, viste Riksantikvar Hanna Geiran til da hun møtte politikerne i kommunestyret.

Lofoten er langt fra bortskjemt med at storsamfunnet slår fast hvilken avgjørende viktig betydning lofotfisket har. Tørrfisken har bygd Norge. Henningsvær er et av de viktigste fiskeværene i den historien, og bør og skal ha sin plass i den nasjonale fortellingen.

Når myndighetene nå anerkjenner Lofotens posisjon i norgeshistorien på denne måten er det viktig. Henningsvær havner i selskap med kun 12 andre vernede kulturmiljø i Norge, og blir løftet fram som et sted av nasjonal verdi.

Saken har skapt mye debatt, og skarpe fronter. Det er forståelig at det reises spørsmål om konsekvensene av å gi fra seg myndighet til kulturminneavdelinga i fylkeskommunen og til Riksantikvaren – og ikke minst hva dette betyr for mulighetene på stedet på sikt.

Samtidig er nå beslutninga også tatt – selv om den ble tatt med knappest mulig flertall. Kritikken og bekymringene skal likevel ikke avfeies. Det er gitt klare signalene om at stedet skal kunne brukes og drives næring i, og om vern gjennom bruk.

Det må vi forutsette ligger fast – og følges opp i praksis.

Henningsvær er et unikt sted. Det har veldig mange skjønt, både turister som vil oppleve fiskeværets stemning og historie – og de som vil satse og investere. Ei fredning understreker i enda større grad hvor spesielt dette stedet er, og hvor viktig det er å ta vare på det for ettertida.

Kritikerne mener dette kan Vågan kommune selv regulere. I dag er det lagt bestemmelser om bevaring i kommunens eget planverk, det betyr også at vern og begrensninger ikke er en ny situasjon.

Vi merker oss samtidig at Riksantikvaren peker på at forskriften har blitt tilpasset i møte med innspill lokalt. Forskriften inneholder en rekke begrensninger, men åpner også for flere ting kan gjøres og gis unntak for. Vi forutsetter at det gjøres gode vurderinger for å legge til rette for de som vil skape og utvikle i Henningsvær, også i framtida.

Fredningen fra Riksantikvaren betyr samtidig ikke bare anerkjennelse, den gir også et lovfestet vern og mulighet for tilskudd til å utvikle stedet ytterligere, innenfor formålet om å bevare stedets egenart for ettertida.

Kommunen får også tre årsverk med på kjøpet for å følge opp framover.

Diskusjonen om Henningsvær handler om flere ting, som blant annet boplikt og korttidsutleie av hus til turisme. Riksantikvaren har lagt vekt på at fredninga ikke handler om noe innenfor veggene, eller hva husene brukes til.

Dette er fortsatt noe kommunen må ta på alvor i sine egne planer – og følge opp selv. Vågan kommune må altså fortsatt jobbe for å forvalte stedet på en god måte. Henningsvær er fortsatt Vågan kommunes ansvar.

Vi tror at kommunestyret i Vågan om 100 år blir berømmet for at man i 2021 gikk inn for fredning, av det som kunne fredes og tas vare på for ettertida. Noen vil også kanskje si at dette er en beslutning som skulle vært tatt enda tidligere – og kanskje er det også noe i det.

Fredninga skjer samme år som det også sikres finansiering til SKREI i Storvågan. Sett i sammenheng er det to beslutninger som endelig løfter skreien, tørrfisken, sjarken og lofotfisket inn på en langt mer rettmessig plass i norgeshistorien.

Det forplikter også staten til å følge begge deler opp på en god måte.