I år har vi sett en økning i antall ulykker på norske veier, som tydeliggjør behovet for å intensivere arbeidet med trafikksikkerheten i landet vårt. For å styrke trafikksikkerheten på veiene er vi avhengig av å bruke en blanding av forskjellige tiltak, både fysiske, holdningsskapende og atferdsregulerende. Automatisk trafikkontroll er en viktig del av denne miksen, og må særlig brukes på ulykkesbelastede strekninger. Skredsikringen må styrkes på hele veinettet, og det må innføres en differensiert standard på gang- og sykkelveier tilpasset det øvrige trafikkbildet.

Regjeringens mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030 er svært ambisiøst mål som krever en betydelig innsats fra alle de sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet

Arbeidet med å få ned antall ulykker er et omfattende tverretatlig arbeid, der Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene, de største bykommunene og Statens vegvesen er sentrale aktører. I tillegg til disse har en rekke statlige aktører og interesseorganisasjoner vært involvert. Statens vegvesen har ledet styringsgruppa og hatt funksjonen som sekretariat.

Opplysningsrådet for veitrafikkens mål er at alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Nullvisjonen – null drepte og hardt skadde i trafikken – er fortsatt langt frem, men nærmere nå enn for bare få år siden. Alvorlige ulykker i trafikken skyldes mange ulike forhold, ofte sammensatt av flere forhold knyttet til både fører, vei og kjøretøy.

I tillegg til holdningsskapende arbeid overfor trafikantene og en modernisering av kjøretøyparken er en god veistandard, økt vedlikehold og bra vinterdrift er avgjørende for trafikksikkerheten.

En stor del av veinettet i Norge lider under manglende vedlikehold, og aller verst står det til med fylkesveiene hvor det totale etterslepet anslås ligge rundt 73 000 millioner kroner, i tillegg til at rundt 11 000km av fylkesveiene er for smale. Fylkeskommunene er avhengig av økte midler fra staten for å ta igjen dette etterslepet, og regjeringen har gjennom hurdalsplattformen lovt å «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene».

Dette arbeidet må prioriteres høyt, slik at man kan ta fatt med å tette vedlikeholdsetterslepet raskt.