– Vi fant henne på LAS sitt område på Haugen i begynnelsen av september. Hun var i veldig dårlig forfatning, men etter å ha fått behandling av veterinær er hun nå i fin form, sier en tydelig fornøyd Veronica Holand i Dyrebeskyttelsen.

Lille Heldig er nemlig, som navnet tilsier, en av få kattunger funnet ute som får en god start.

– Her i Lofoten sliter vi med mange hjemløse katter. Disse lager kolonier og er ingens ansvar. Kun hvis noen blir synlig syke, skal Mattilsynet gripe inn og foreta avliving. Ellers er de overlatt til seg selv, påpeker hun.

Forbedring i Moskenes

Dyrebeskyttelsen i Lofoten og Vesterålen rapporterer om at det er mange hjemløse katter i både Kabelvåg, Stamsund og Skrova. Og i Moskenes har organisasjonen hatt utplassert fangstbur for å få bukt med det de omtaler som et stort problem med forvillede katter.

– Vi bruker ikke ordet villkatt. Den eneste villkatten i norsk natur er gaupa. Alle katter som ikke har et hjem er forvillede katter, som alle stammer fra tamme katter, presiserer Holand.

– Når det gjelder situasjonen i Moskenes, så er den bedre enn på lange tider. Nå er det ikke lengre flere hundre forvillede katter, men kun noen få. Det er svært gledelig og forteller oss at den jobben vi gjør faktisk nytter – selv om koloniene nok aldri vil bli helt borte.

Tåler kulde dårlig

Men, jo flere katter som fanges, jo flere fosterhjem behøves. Og her er situasjonen prekær, ifølge Holand.

– Vi har nå måttet stenge våre fangstbur, for vi kan ikke ta imot flere på nåværende tidspunkt, sier hun, og er tydelig på at hun gjerne skulle sett situasjonen annerledes når man tar årstiden med i betraktningen.

– Mange tror at katter klarer seg godt ute i kulden. Dette gjelder kun norsk skogskatt, som er avlet spesielt for vårt klima. Alle andre katter er ørkendyr, som har en pels konstruert for å holde varmen ute. De fleste katte fryser derfor lett fast potene sine når de legger seg ute, og disse rives ofte opp og får sår som det kan gå infeksjoner i. Vi får dessuten ofte inn katter med forfrosne ører, som vi gjerne må amputere deler av.

Merker effekt

Holand håper nå at flere melder seg til å være fosterfamilie for en eller flere katter uten eier. Nye permanente eiere søkes også.

– Flere sier ja til kattunger, men vi har også behov for at noen kan ta seg av mødrene og fedrene til disse. Hvis ikke kommer det stadig nye kull med unger, sier hun.

Har du troen på at man noen gang får bukt med problemet med herreløse katter?

– Ja, det må jeg nesten ha. Noen av oss bruker nemlig all vår fritid på dette. Heldigvis ser jeg at det holdningsskapende arbeidet vårt nytter. I år var det nesten ingen saker i vår region om at katter ble forlatt fordi eier skulle på sommerferie. Og vi merker at folk nå begynner å forstå at en katt trenger og har krav på både beskyttelse, mat og varme i alle sine leveår. Hvis bare alle katteeiere i tillegg kunne kastrere og id-merke kattene sine, så vil problemet med forvillede katter og smittsomme sykdommer bli stadig bedre, avslutter Holand.