Hurtigruten – et varemerke på fall

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hurtigruten ASA fikk sitt varemerke skikkelig skamfert etter den famøse håndteringen av koronasituasjonen om bord på MS Roald Amundsen, og før det MS Fridtjof Nansen. Og føljetongen bare fortsetter. Fadesene skvulper tett i kjølvannet til en ledelse som tydeligvis har forlagt håndboka i krisehåndtering i nederste skuffe.

Og det mens styret og styreleder Hegnar synes å ha gjemt seg i lugarene på nedre dekk. I bestikken synes de i hvert fall ikke særlig til. Nå er egenkapitalen bunnskrapt og goodwillen skikkelig kjølhalt.

Med all den pålagte dokumentasjon i krisehåndtering man må forvente at et rederi som Hurtigruten ASA arbeider ut fra, hvorfor fungerer det ikke i en virkelig situasjon? Kan årsaken være at metoder og rutiner som gjelder på papiret ikke er skikkelig trimmet gjennom hele organisasjonen? Om svaret er «ja», ligger da problemet i en «unorsk» organisasjons- og ledelseskultur?

Den lære- og forbedringsprosess som skal ta selskapet opp fra «fjærsteinan» kan bli en krevende øvelse. Hvordan det kommer å slutte er et åpnet spørsmål, men at selskapet står overfor turbulente tider og en krevende opprydding på alle nivåer i organisasjonen, går ikke å komme unna når evalueringen etter hvert kommer opp på bordet.

Mitt forslag: La staten løse ut samtlige skip fra TDR-Capital og legg dem over i et statlig leasingselskap (etter tilsvarende modell som Norske Tog AS). Reduser antall skip i ekspedisjonsflåten og konsentrer driften og reiselivskonseptet om den egentlige kjernevirksomheten, kystfarten. La primært nordnorske aktører, med Torghatten-konsernet som tungvekteren i et nytt driftsselskap («Nye Hurtigruten ASA»?), gå inn som majoritetseiere med minst 51 % av aksjene. Forhandle, så langt det går, bort EU/EØS-mekanismer som ikke passer inn i et mer helhetlig nasjonalt konsept, og få på plass en langsiktig og forutsigbar driftsavtale mellom staten og et nytt og rekonstruert selskap.

Tiden er inne for å plukke fram det beste fra de de visjoner som la strategiene til den tidligere TFDS-direktøren William (Wille) Pettersen. Kort sagt – ta tilbake de beste forutsetningene fra det opprinnelige og solide varemerket «Kystens riksvei nr. 1»

Om ikke annet, så er det hvert fall lov å tenke høyt.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags