Vestvågøy og Vågan er tilflyttingskommuner i en landsdel som mister folk til byene sørpå.

Det er en helt fantastisk situasjon å befinne seg i.

Storstilt boligbygging pågår i begge kommunene, og Lofotposten har så langt ingen indikasjoner på at det som bygges ikke finner sin kjøper. Spesielt billig er det heller ikke, noe som tyder på vekst og optimisme.

Men når det gjelder etablering i distriktene på Vestvågøy så er det skurr på linja, og vi frykter det er flere slike saker som den vi nettopp fortalte om fra Steinfjorden.

I så fall bør dette interessere lokalpolitikerne våre i noe større grad enn vi ser er tilfelle.

For vi har faktisk ikke råd til å miste barnefamilier som vil etablere seg. Familier som ønsker å bo i Lofoten, men som ikke vil bo i et tradisjonelt byggefelt. Vi frykter at flere prøver å få bygd, men gir opp. Det kan vi ha forståelse for.

Å gjøre opp status og spørre seg: "skal vi orke dette, eller finne et annet sted?" er helt naturlig.

De færreste av oss ønsker å gå inn i slike prosesser, og ende opp med en reol full av ringpermer der dokumentene tilhørende "hussaken" er arkivert, når det du egentlig ønsker deg er et hus.

Vi frykter derfor at feiringen av arealplanen på Vestvågøy blir avløst av en ikke påtenkt bakrus.

Arealplanen burde jo ideelt sett være en ja-plan, og det er den sikkert hvis du har lyst til å bygge i de mest utbygde delene av kommunen. Men i distriktene kan den finne på å ha blitt en nei-plan.

Dette kan ikke være meningen, og vi må derfor opp i litt høyde, og titte ned. Hva ser vi da?

Jo, vi ser masse ledig plass, der det verken dyrkes noe eller henges hau til tørk.

Da burde det ikke være så veldig mye å lure på, særlig ikke med dagens teknologi rundt minirenseanlegg for avløp.

La folk bygge, og ha ordet "ja" som ledestjerne. Vi trenger innbyggere, fagfolk og skattebetalere. Saksbehandling og ankesaker i de ulike politiske foraene gir ingen vekst. Å be folk smøre seg med tålmodighet er en uting, og det tenderer til å være frekt. De fleste har bedre ting å ta seg til enn å gå rundt og vente.

At varaordfører i Vestvågøy, Anne Sand (Sp), sier til Lofotposten at de erkjenner problemet og vil fremskynde rulleringen av arealplanen er en veldig god begynnelse, og vi håper at hun får de andre med seg.