Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor Henningsvær er tjent med en kulturmiljøfredning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Børge Larsen, som sitter i kommunestyret for Høyre og er næringsdrivende i Henningsvær, skriver i et innlegg 4. januar at han konkluderer med at en kulturmiljøfredning ikke er forenelig med et Henningsvær i utvikling.

Han bruker mesteparten av debattinnlegget til å berømme Henningsvær som det fantastiske sted det er og for sin evne til omstilling, og han har stor forståelse for Riksantikvarens interesse for å verne Henningsvær. Videre holder han fram Vågan kommunes evne til å styre utviklingen i kommunen gjennom reguleringsplaner, og innbyggernes evne til å styre seg selv i godt samarbeid med kommunen.

Det er ikke vanskelig å være enig med Børge Larsen i alt dette, og det faller påfallende godt sammen med formålsparagrafen i fredningsforslaget, der det bl.a. heter: Fredningen skal legge til rette for at Henningsvær opprettholdes og videreutvikles som et levende sted med boliger, fiske, handel og annen næringsvirksomhet. Det kan høres ut som Henningsvær og Vågan kommune utmerket godt kan gjøre felles sak med Riksantikvaren i spørsmålet om kulturminnefredning.

Men her snur Børge Larsen på hælen, fordi han er engstelig for at en kulturminnefredning, som er svært sammenfallende med dagens reguleringsplan, blir en permanent regulering. Mens en reguleringsplan kan endres hvis ønskelig for å imøtekomme framtidige behov.

Og her slutter vår enighet! For det er en grunn til at vi har overordnede nasjonale institusjoner som arbeider med vern, det være seg natur-, miljø- eller kulturvern. Og det er at disse instansene innehar en enorm kompetanse på sine fagområder – en kompetanse som stort sett er fraværende i de fleste norske kommuner.

Vågans kommuneadministrasjon gjør en utmerket jobb med å styre kommunen, men har ikke nødvendig kompetanse i alle saker som omhandler verneverdien av natur- og kulturmiljøer. Her må man støtte seg på eksterne krefter, og når en så faglig tung instans som Riksantikvaren kaster sine øyne på Henningsvær som et nasjonalt verneverdig miljø, så bør kommunen lytte!

Som Børge Larsen er inne på, er reiseliv sammen med fiskeri en av de viktigste næringsveiene i et moderne Henningsvær. Et reiseliv som krever genuine natur- og kulturopplevelser, vil styrkes ved et vern av Henningsværs kulturverdier. Dette er nettopp et hovedpoeng; Riksantikvaren ser på Henningsvær som Norges viktigste fiskevær, og vil bevare miljøet som en kilde til opplevelse og kunnskap.

Riksantikvaren legger stor vekt på at en kulturminnefredning bygger på vern gjennom bruk, der det skal legges til rette for bærekraftig næringsutvikling, og det handler overhodet ikke om å gjøre Henningsvær til et museum. Som eier av en eldre bygning i Henningsvær i 25 år har vi bare positive erfaringer med kulturverninstitusjoner, både på nasjonalt og fylkesnivå.

Skal vi sikre Henningsværs genuine kulturverdier for ettertiden, er det ikke lenger nok med en lokal reguleringsplan, nettopp fordi denne ganske enkelt kan endres, uten at nødvendig kulturvernkompetanse blir hørt.

Kommentarer til denne saken