– Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger, dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi kan også velge å se lysere på det. Når vi stiller klokka tilbake, blir natta en time lengre. Det gjør at når vi står opp på søndag, har sola rukket å komme litt lenger opp over horisonten enn på samme tid dagen før, og vi får en lysere morgen enn vi ellers ville fått, legger næringsministeren til.

Det er mange ting å bruke den ekstra timen på. Nybø har flere forslag.

– De fleste bruker den ekstra timen til å sove, men hvis du liker å ligge litt i forkant, har jeg noen forslag: Gå en tur, lytt på stillheten, ring en venn, spis noe godt. Finn ut hvordan du stiller klokka i bilen eller lær deg å strikke, sier hun.

Fakta:

Norsk normaltid er også kalt vintertid, og er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for «Coordinated Universal Time», som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden.

Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken.

Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet

En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake.