Vi har fulgt forhandlingene i Lofot-kommunene tett siden valgresultatet ble klart mandag kveld.

Lengst vest i Lofoten har det meste framstått soleklart. De første timene av tirsdagen var den største spenningen vest for Nappstraumen knyttet til om fintellingen ville manifestere flertallet til Moskenes Fellesliste. Det gjorde den. Og med det har Hanna Sverdrups kvinner og menn, inkludert hennes lillebror, rent flertall i kommunestyret, og dermed i de underliggende råd og ut alt.

Aller lengst vest, på Værøy og Røst, fortsetter Susan Berg Kristiansen og Elisabeth Mikalsen som ordførere etter valgsifre vi vanligvis ser langt lengre øst.

I Flakstad er det slik at kun framgangen til Felleslista er større en nedgangen til Senterpartiet, målt i prosentpoeng. Der er valgresultatet å regne som et krav om et skifte i posisjon og på ordførerkontoret. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan, i teorien, gå sammen og danne et flertall. Og i forhandlinger kan alt skje. Men det vil ikke framstå som troverdig og tillitvekkende for politikerstanden om Senterpartiet i Flakstad oppnår noe annet enn fire år i opposisjon.

Politikerne skal tross alt møte velgerne og kunne forsvare utfallet av forhandlingene og posisjoneringene etter valget.

Blir det for stor avstand mellom det som kan leses ut av valgresultatet og det partiene forhandler seg fram til, vil det i hvert fall ikke bidra til økt valgdeltakelse ved neste korsvei.

Dette har nok vært en del av avveiningene i de innledende sonderingene mellom partiene i Vestvågøy.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært aktive for å komme seg inn i en flertallsgruppering sammen med Høyre og KrF.

Og for deler av Høyre har det nok vært svært fristende å på den måten si takk for sist til FrPs toppkandidat Pål Krüger. Han brøt som kjent ut av Høyre, gikk inn i Frp og er i realiteten den eneste som har utgjort en utfordrende opposisjon i Vestvågøy de siste årene. Noen, ikke minst i Vestvågøy Høyre, vil nok både si og mene noe om hvordan Krüger har utført denne politikergjerningen, og med det kunne si at de ikke vil, eller tør, samarbeide med slegga fra Stamsund.

Les også

Brakvalg for Frp og Høyre: – Sonderingene kan gjerne begynne i kveld

Uansett hvor lyst noen kanskje har hatt til å isolere den soleklare valgvinneren i Vestvågøy, ville Jonny Finstad (H) og Elisabeth Holand (Ap) slitt med troverdigheten, og slitt på demokratiet, om de skulle forsvart et samarbeid mellom Høyre-KrF-Ap-Sp, på bekostning av H-KrF-Frp.

Lik utfallet av valget, eller ikke. Men de som sonderer og forhandler kan ikke bare telle representanter og sette sammen et vilkårlig flertall uten å se hva velgerne faktisk har uttrykt gjennom valget.

Eller: De kan det. Men det er på ingen måte lurt.

Vi regner med at det er flere enn oss som er bekymret over valgdeltakelsen.

Valgtapere som gjøres til vinnere gjennom å inngå i nye, oppdukkende flertallskonstellasjoner er neppe det lokaldemokratiet i Norge trenger idet de som sitter hjemme på valgdagen nærmer seg å være like mange som de som faktisk stemmer.

Dette har partiene i Vestvågøy vurdert og håndtert klokt.

At Høyre får ordføreren, Frp varaordføreren, er helt klart innenfor, med kun ett mandat i forskjell mellom dem. At Høyre/KrF har problematisert både tøffheten til Pål Krüger, det faktum at partigruppa hans sprakk i forrige periode og usikkerhet om hvordan Frp sin nye gruppe vil framstå og operere over tid, er soleklart – og legitimt når posisjoner og personer diskuteres.

I Vågan fortsetter spillet om makt og posisjoner inn i den første helga etter valget.

Mandag er det ei uke siden de siste velgerne sa sitt.

Og «takk for sist» er nok en del av spillet som pågår. Deler av både Høyre og Arbeiderpartiet har nok lyst å sende Senterpartiet og Frank Johnsen ut av ordførerkontoret med disse ordene.

Senterpartiet vendte de borgerlige partiene ryggen i forhandlingene for fire år siden, og inngikk i et nytt flertall med Ap-SV-Rødt-Sp. Et flertall som røk idet Senterpartiet brøt med de andre partiene noen måneder før valget.

Høyre, Frp og Venstre har over tid framstått som ei samlet borgerlig blokk i Vågan-politikken. Går de sammen med Senterpartiet, har de flertall. Et flertall som aldri kommer lenger enn til tegnebrettet så lenge Senterpartiets har gjort seg til «en ikke foretrukket samarbeidspartner», som Frank Johnsen uttrykte i Lofotposten.

Skal vi tolke røyksignalene som kommer fra de politiske møterommene i Vågan om dagen, er MDG i bevegelse. Partiet som har gjort det til en viktig bestanddel å være blokkuavhengig, og som så sent som fem dager før valget garanterte at de ikke ville sikre noen partier flertall, er nå på vikende front med seg selv.

Les også

MDG-topp: - Jeg gikk kanskje litt langt i debatten

Går MDG sammen med de borgerlige partiene, sikres flertall. Et skjørt et, med minste mulige margin. Og da må Høyre og Frp se på Rekøya-saken som endelig tapt. Eller opp og avgjort, om du vil. Venstre og MDG vil garantert kreve at den legges død om de skal sikre de borgerlige flertall – og sikre utkastelsen av Frank Johnsen og Senterpartiet.

Les også

Ordførerklubba glapp for valgets vinner i Vestvågøy - dette sier Frp-toppen i Vågan om ordførerkampen i øst

Om det blir for drøyt, kan Høyre og Frp gi miljøpartiene en rett venstre, og si: Vi trenger ikke dere.

For i likhet med i Vestvågøy, ligger ikke Arbeiderpartiet slått til jorden av et svakt valgresultat. Høyre-Frp og Ap kan sikre flertall i Vågan.

Uten MDG. Uten Venstre. Uten noen andre enn seg selv.

Men vil det være lurt?

Det er neppe jeg den eneste som spør om i disse dager.

Og hvem skal da ha posisjonene som ordfører og varaordfører?

Den med mest erfaring av de aktuelle i det potensielt nye flertallet, vil utvilsomt være Espen Thorvaldsen i Frp. Og Ap vil da sikkert kreve varaordføreren for å i det hele tatt bryte med de andre partiene på venstresida til fordel for de blåblå. I så fall sitter Høyre igjen med ...?

Ja, si det? Et forklaringsproblem og lite synlighet de neste fire år?

Fortsettelse følger.

God helg!

Jan Eivind Fredly, sjefredaktør i Lofotposten