Forskriften om utenlandske treslag er for tiden ute på høring. Skogbrukerne har lenge vært misfornøyde med at det er vanskelig å få tillatelse til å gjenplante med treslag som lutz og sitkagran. Miljøbevegelsen har blitt skremt av at det blir gitt så mange tillatelser. Hvordan blir det videre?

Forslag til revidert forskrift som nå er på høring bærer kraftig preg av at skogbruket har fått gjennomslag.

Et av forslagene til revisjon er at de som planter skal ha ansvar for å fjerne «rømlinger» inntil 100 meter fra plantefeltene og ikke lenger.

Det går fram av høringen at det vil være tidkrevende og kostbart for de som planter om de må gjøre dette på et større areal.

Spredning av fremmende treslag er allerede et problem i Nordland og vil i fremtiden føre til store problem. Det som plantes i dag vil ikke gi problemer i morgen, og heller ikke til neste år. Men trærne som blir planta ut får kongler før de blir hugget.

Frøene kan spre seg mye lenger enn 100 m, selv om de fleste vil falle til bakken innenfor hundremetersonen. De som blåser såpass unna at de ikke blir fanget inn igjen, de vil vokse opp til nye trær. Det kan de gjøre både 3 og 5 km fra trærne med konglene. Når disse blir store, vil en innse at en har et problem. Men da har det gått så lang tid at det vil kreve svært store ressurser å rydde opp.

I alle fall siden midten av 1990-talet har skogeierne hatt plikt til å fjerne «rømlinger» som har etablert seg utenom skogteigene. Naturvernforbundet har ikke kjennskap til at skogeiere har gjort det. Når staten sier det er for kostbart for grunneierne å jakte «rømlinger» utenfor en avstand på 100 meter, kan en vel regne med at staten vil komme til at det er for kostbart for staten å gjøre det også. Dette ligner på at ingen har tenkt å ta dette ansvaret.

Det er mange som etter hvert har oppdaget at sitkagran, lutzgran, forskjellige furuarter og lerk sprer seg mye. Noen steder har holmer og øyer forsvunnet i granskogen. Andre steder finner en massevis av småtrær i snaufjellet. I verneområder er det brukt millioner på å fjerne fremmede treslag.

De som følger med i nyhetene har sett at det har blitt hentet ut store mengder med gran fra verneområdet i Junkerdalen. Sågar med helikopter. Det brukes også midler på å ta ut gran fra nasjonalparkene vi har etablert.

Grana hører ikke hjemme i nordre del av Nordland og forandrer økosystemene der de tar over. De utenlandske treslagene tar over i enda større stand en norsk gran. Likevel er det altså noen som mener vi skal holde fram med denne katastrofen.

De som mener vi skal fjerne sitkagran og og andre fremmede treslag i stedet for å plante mer, har nå sjansen til å si fra. Høringssaken er tilgjengelig hos Miljødirektoratet, søk på «høringer» og bla deg langt ned.

Utgangspunktet er enkelt: Norsk natur har ikke bruk for utenlandske treslag.

Både enkeltpersoner, bygdelag og andre som kjenner seg ille berørt av en altfor voksevillig skog av fremmende arter er blant de som kan si noe. Høringsfristen er 14.1.2022.