Historien om Kjell Inge Røkke er historien om fiskeren som startet med to tomme hender, og i dag er en stor industrieier. Han har vært omstridt, også her i Lofoten. Uansett så har han lyktes med å bygge videre på stolte industritradisjoner, og gjennom det skapt både arbeidsplasser og skatteinntekter til stat og kommuner.

LO-leder og Ap-politiker Peggy Hessen sier det slik i Dagens Næringsliv:

– Kjell Inge Røkke har utmerket seg som en viktig industribygger, som har vært opptatt av arbeidsplasser og fellesskap. Desto mer skuffende er det da at Røkke på sine gamle dager ser det som sin viktigste oppgave å fylle frakkeforet med mest mulig penger og rømme landet.

Det er synd LO-lederen ikke ser feilslutningen i sin uttalelse. Hva er det som gjør en mann som «har vært opptatt av arbeidsplasser og felleskap», så akutt grisk og kynisk at han forlater hjemlandet sitt for å gå rundt i Sveits med frakken full av penger?

Ingenting. Eller, rettere sagt: Politikerne i Norge. Den fullstendig feilslåtte formuesskatten.

Har LO-lederen tenkt over at det kan være av hensyn til «arbeidsplasser og fellesskap» at en mann som Kjell Inge Røkke velger å flytte?

For har du stor nok suksess, og skaper store nok verdier, kommer det til et punkt hvor formuesskatten blir en så stor økonomisk belastning, at bedriftseiere må ta penger ut av sine selskaper for å betale den.

Dette er ikke en skatt som følger av penger som står på en konto, for å forenkle. Det er gjerne verdier i form av bygninger, kaier, industrihaller - kort sagt nødvendig utstyr og infrastruktur for å fortsatt skape verdier. I ytterste konsekvens må en bedriftseier selge unna nødvendig utstyr i virksomheten for å kunne betale formuesskatten.

Hadde en svensk mann gjort alt det samme som Kjell Inge Røkke har gjort, vil vedkommende sluppet unna formuesskatten.

Utlendinger som eier bedrifter i Norge slipper å betale en skatt som norske gründere og næringslivsledere pålegges.

I et brev som Røkke kunngjorde da flyttingen til Sveits ble gjort kjent, skriver han:

– Et krevende valg er tatt. Jeg har flyttet fra Asker til Lugano i Sveits. Min kapital skal fortsatt arbeide i Norge.

Det er imponerende. Storsinn, faktisk. Nettopp det at han er opptatt av de tingene LO-lederen hyller, arbeidsplasser og fellesskap, har nok fått han til å flytte. Han vil likevel bruke kapitalen sin i hjemlandet. Det hadde ikke vært noe å si om Røkke kjente på en bitterhet idet han får en skattesmell i stedet for et takk for jobben, og valgte å bruke kapitalen på virksomheter utelukkende i andre land.

Alternativet til å flytte, ville vært å ta ut flere hundre millioner kroner i utbytte for å betale formuesskatten. På toppen av det måtte han ha tatt ut ekstra utbytte for å betale utbytteskatt. Ved å flytte til Sveits, forblir disse midlene i selskapene Røkke har bygget opp, og kan bidra både til videre utvikling av disse, og investering i nye virksomheter .

Vi har sagt det før på denne på plass, og gjentar det: Formuesskatten handler ikke fordeling mellom rike og fattige. Den er direkte trussel mot etablerte arbeidsplasser og framtidig norsk eierskap i store selskaper.

I denne saken er Røkke et uttrykk for fullstendig feilslått nærings- og skattepolitikk.