- Her på rorbua slipper jeg både plenklipping og snymåking, sier Ingar Krogh (58) når Lofotpostens utsendte møter ham hjemme i Skreda på Vestvågøy.

Vi sitter i solvarmen ute på terrassen, mens Offersøystraumen strømmer forbi oss.Like nede på flytebrygga har Ingar småbåten sin lett tilgjengelig.

- Det er bra med laks som går opp her. Og den er i godt hold. Den har god kondisjon.

58-åringen har fiska med stang så lenge han kan huske. Og i over 30 år har han dorga. Da kjører han frem og tilbake i straumen med sakte tempo. Med en forlokkende sluk etter båten, som skal lure laksen til hugg.

God sesongstart

I år var det ikke lov til å fiske laks og sjøørret fra båt i havet før 1. juni i Nordland. Men da sesongen endelig startet, var Ingar og båten hans raskt å se ute i Offersøystraumen.

- Første dagen fikk jeg en laks på fem kilo. Og morgenen etter fikk jeg en som veid seks og et halvt, røper den avslappede fiskeren.

Dermed var det bare å tøffe det vesle strekket tilbake til rorbua, og gjøre klar laksemiddagen.

Bygde på en etasje

Ingar er oppvokst på Rise, ei lita mil lenger inn på øya. For 13 år siden kjøpte han og forloveden Anita Lund denne rorbua nede i Skreda.

- For en del år tilbake flytta vi til Narvik hvor Anita kommer fra. Og vi har fortsatt leilighet der. Men så kjøpte vi rorbua, og vi er egentlig mer her, erkjenner gladlaksen.

Bua har bruksareal på omkring 100 kvadratmeter. Den var opprinnelig over ett plan, men for to år siden bygde paret på en etasje til.

- I den nye etasjen lagde vi stue, bad og soverom. Siden vi er så mye her, er det greit med litt mer plass når vi har besøk av kjente og barnebarn.

Buene beveger på seg

Når det blåser som verst fra vest eller sørvest får man fallvind her i Skreda. Vinden kommer da veltende ned av fjellet her.

- Da rister det godt i rorbua. Buene står jo på pæler, så det blir litt bevegelse. Det er jo en del av sjarmen. Vi trives like godt her om vinteren i dårlig vær, som om sommeren i godt vær, slår Ingar fast.

Han tilføyer at det aldri blir noe særlig med sjy her, selv ikke når det er uvær.

- Havet hører vi ikke mer enn nå egentlig, fremholder den lykkelige rorbueieren mens vi lytter til den bedagelige skvulpingen fra sjøen.

Klar til unnsetning

Frua i rorbua kommer ut med kaffe til oss. På den rykende koppen jeg får, er det bilde av en stor båt.

- Det er Ocean Marlin, den forrige beredskapsbåten jeg jobbet på, forteller Ingar som i 18-19 år har arbeidet på beredskapsbåt for oljebransjen.

Hans nåværende arbeidsplass er en beredskapsbåt som er 74 meter lang. Den ligger ute i Nordsjøen. Til en hver tid klar for å komme til unnsetning, for eksempel om det skulle bryte ut brann på en oljerigg eller om noen skulle falle på hav.

- Stort sett er vi alle nødetatene i ett.

Ingar har jobbet til havs hele livet. Tidligere arbeidet han med fiske. Han har vært både på trålere og på garn- og linebåter. Også på beredskapsbåten i Nordsjøen blir det litt fiske av og til.

- Juksa står på rekka i tilfelle vi ser noe på loddet. Vi tar en sei i ny og ned til matfisk.

Beste fisketid

Den stødige og omgjengelige karen jobber turnus. Han er fire uker på jobb i Nordsjøen, og fire uker hjemme i rorbua.

- Her ute er jeg på avspasering. Så jeg trenger ikke passe klokka anna enn når det er flo og fjære, konstaterer Ingar før han tenner en sigarett.

I Offersøystraumen sies det at fisket er best fra tre timer etter flo og frem til det er fjære.

Nesten 10 kilo

Den største laksen som den havelskende mannen har fått under dorging i Offersøystraumen var en rugg på ni og et halvt kilo. Det var noen år siden.

- Jeg dorger med sluk – Møresilda og Toby. Så må jeg ha godt med tålmodighet og godt med kaffe. Og når jeg finner roen, så kommer fisken, smiler han.

Det går en del timer mellom hver laks?

- Åååå ja. Det kan mange ganger gå dager mellom hver laks. Så kan det være andre ganger der han biter villig. Du vet nå aldri. Men når det er mye fisk oppe og hopper, så stiger spenninga.

En og annen laks går til røyking, ellers går de rett til middag i rorbua.

Nå kommer smålaksen

- I mai og første halvdel av juni, kommer de største laksene. De røyker jeg gjerne. Fisk over tre kilo er ypperlig røykafisk. Men til vanlig matfisk til middag, er jeg mest glad i smålaksen som er omkring halvannen til to kilo. Den kommer litt senere. Mye av smålaksen svømmer gjerne inn i Offersøystraumen i juli, forklarer Ingar.

Selv om villaksen er en delikatesse synes han sjøørreten er enda bedre.

- Utpå sommeren, når laksen blir mindre bitevillig, dorger jeg mer etter sjøørreten. Den største jeg har fått her nede, var på fem og et halvt kilo. Men det er flere år siden.

Fisket i oppveksten

Laksen og sjøørreten går gjennom Offersøystraumen når de skal opp i Farstadvassdraget for å gyte. Det er Lofotens aller viktigste vassdrag for laks og sjøørret. Her vokser yngelen seg til smolt, før den vandrer ut i Offersøystraumen og havet.

Slik var det også med Ingar. Han er født og oppvokst på Rise ved Farstadvassdraget, før han i voksen alder har vandret ut til havet og Offersøystraumen.

- Helt fra vi kunne gå, fiska jeg og lillebroren min Asbjørn i Storelva som renner ut i til Farstadvatnet, forteller 58-åringen.

I begynnelsen hadde de to brødrene det utstyret som var vanlig på den tiden. Makk, dupp og bambusstang. Om somrene kom de stadig hjem med mat fra elva til de voksne – som var opptatt med slåtta.

- Vi vokste opp i ei tid da ingen hengte på ryggen vår. Vi ble jaga ut av foreldrene våre om morgenen. Men problemet var ikke å få oss ut, det var å få oss inn igjen.

Nå, 50 år etter, er det fortsatt vanskelig å lokke Ingar hjem når han er ute med fiskestanga.

- Så det er bra at jeg har ei tålmodig «kjærring», slår han fast.