Milde Øhrn er vokst opp i Svolvær og Kabelvåg, men bor og jobber nå på Manhattan i New York. Der jobber han som forvalter i Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter.

– Jeg har studert finans, og det har nok vært en ambisjon om få jobbe i oljefondet – selv om jeg ikke visste hvor realistisk det var.

Etter først å ha studert psykologi og entreprenørskap, fant han seg aller best til rette innenfor finans. Det ble også det han gikk for som studieretning og utdanning.

– Jeg hadde nok mer talent for matematikk og kvantitative fag, sier 36-åringen.

Etiske rammer

Han stortrives med å være en del av fondet som forvalter den felles formuen til Norge og alle landets innbyggere.

Inntektene fra olje- og gassressursene skal sikres god avkastning, for både dagens og framtidens velferdsstat.

– Statens pensjonsfond utland betyr at ingen av pengene investeres i Norge, forklarer Milde Øhrn som er en del av 70 ansatte på kontoret i New York.

Innenfor flere gitte etiske rammer sørger han og de andre ansatte for å investere i aksjer, verdipapirer og eiendom på en måte som gir gode inntekter.

Isak Milde Ørhn sier det viktigste er å gjøre en så god faglig jobb som mulig, innenfor hva de kan investere i – selv om ansvaret selvsagt er stort og viktig.

Norges Bank opplyser at blant annet kjernevåpen, tobakk og kullkraft er blant det som er utelukket. Også selskapers adferd i krig og krenkelse av menneskerettigheter kan føre til utelukkelse.

– Det er mange ting som er ekskludert. Det er viktig at befolkningen er fornøyd med hva man investerer i.

For Isak Milde Øhrn handler en typisk dag på jobben om å sette opp systemer som investerer ut fra bestemte kriterier.

– Jeg koder og driver det som kalles en kvantitativ portefølje. Dersom du skal investere ser du gjerne på regnskap, markedet og bruker magefølelsen for hva som er lurt. Det jeg gjør er mer vitenskap, jeg ser på datasett, ser etter mønstre – og lager koder som kan generere handler.

I skrivende stund er fondet verdt rundt 12 tusen milliarder kroner. Det er dermed et av verdens største fond.

– Spennende

I gjennomsnitt eier fondet en del av mer enn 9000 selskaper over hele verden, i snitt eier oljefondet 1,3 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden.

Bruken av oljepenger er hyppig debattert i Norge.

Debatt og politisk diskusjon er likevel ikke noe de forholder seg til, som fagpersoner med et klart mandat om å tjene penger for Norge.

Forvalteren fra Vågan understreker likevel at pensjonsfondet i utlandet er folks penger.

– Dette er folkets penger, det er bare bra at det er debatt rundt det. Den demokratiske prosessen handler om at ting kommer ut i lyset, og at en har en offentlig diskusjon rundt det. Så er det opp til politikerne å ta avgjørelser på vegne av velgerne.

Milde Øhrn har jobbet seks og et halvt år i oljefondet, mesteparten av tida har han tilbrakt i USA. Kontoret har i stor grad amerikanske ansatte – men også andre norske kolleger.

Arbeidshverdagen er gjerne litt lenger enn i Norge, men for forvalteren fra Vågan er det faglige innholdet i jobben stort – selv om det også betyr at dagen gjerne strekker seg til seks på ettermiddagen.

– Det er ikke så altfor ille, selv om det noen ganger kan bli litt lenger også.

Han ser for seg å bli værende i Norges Bank i New York framover.

– New York er det definitive finanssentrum i verden. London, Singapore og Hongkong er store, men New York er definitivt størst. På et faglig nivå er det veldig spennende, her møter du mange store aktører, de største fondene og veldig mange flinke mennesker.

Trives hjemme

Etter å først blitt ansatt i Oslo måtte det litt overtalelse til før han tok steget over til USA.

– De måtte faktisk mase. Men da jeg var på plass her ville jeg ikke dra herfra! Det er veldig typisk at folk gjerne tar ett eller to år, og så blir de bare lenger.

Livet i USA er på ingen måte spesielt glamorøst, understreker Isak Milde Øhrn. Han jobber og lever et helt vanlig liv i den amerikanske storbyen.

Den tilspissede politiske situasjonen i USA er også merkbar i New York.

– Det er ganske polarisert, det synes jo amerikanerne også. Det merker man litt på folk. USA er også et utrolig stort og veldig forskjellig land, sier Våganværingen som selv har vært rundt i hele USA.

– Jeg kjørte akkurat rundt med lillebroren min i Arizona, Nevada og til Utah-ørkenen.

Hjemme på sommerferie i Lofoten ser han et hjemsted som har blitt mye mer populært, sammenlignet med da han flyttet hjemmefra for 17 år siden.

Ferien brukes til å treffe familie, venner – og til å dra på festival.

– Da jeg flyttet fra Lofoten var det ikke så mye interesse for stedet. Nå skal alle, også de innenfor finans, til Lofoten. Jeg er selv alltid hjemme i jula og om sommeren. Jeg må tilbake til Lofoten.

– Mitt inntrykk er også at verden er mer interessert i Lofoten, men Lofoten er også mer interessert i verden rundt.