Kabelvåg er en suksesshistorie, få andre plasser i Distrikts-Norge har hatt en liknende befolkningsvekst de siste tiårene. Flere av tilflytterne har bidratt til å utvikle nye arbeidsplasser i kommunen. I innledende fase av arbeidet med kommunedelplanen ble folk spurt om hvorfor de ønsker å bo her. Ting som er trukket frem som spesielt viktige er kortreist friluftsliv, både i marka og ved sjøen, i tillegg til trygg oppvekst for barn og unge.

I november skal kommunestyret vedta bydelsplanen for Kabelvåg, i den forbindelse har politikerne et stort ansvar for å ikke ødelegge det som er Kabelvågs største kvaliteter. To sentrumsnære og viktige friluftsområder, Marithaugen og Rækøya, står i fare for å omreguleres til henholdsvis boliger og industri/råstoffutvinning.

Når det gjelder Rækøya blir bærekraft og miljø satt opp mot næring og arbeidsplasser i flere innlegg i Lofotposten. Det er det heldigvis ikke noen grunn til.

Ved å beholde dagens regulering av øya vil vi få både plass til næring og friluftsområde.

I dagens regulering av Rækøya er det avsatt et område på 130 daa til næring og råstoffutvinning. Det er ikke sikkert folk er klar over hvor stort dette området er, men det er mye, til sammenlikning er Vorsetøya i Svolvær på ca 150 daa.

B&E- senteret bruker dag omtrent 10 daa og har ca 60 ansatte. Med 130 daa sier det seg selv at det er plass til flere nye bedrifter med mange ansatte.

Ved dagens regulering er det stein igjen i masseuttaket til 8 – 10 års drift. Kabelvåg vil altså om forholdvis kort tid ha et stort areal til nyetablering av fremtidige bedrifter. Dette samtidig som man oppfyller den overordnede målsettingen i kommunedelplanen, om en blågrønn helhetlig struktur og bærekraftig utvikling.

Ved å gå for dagens regulering sparer man ca to tredjedeler av øya til sentrumsnært friluftsområde i strandsonen. Man sparer også småbåtleia som i dag brukes både av lokalbefolkningen og reiselivsnæringen. Dette vil harmonere med storsatsingen på Skreisenteret, hvor nettopp lokal kystkultur skal vises frem.

I planforslaget skal store deler av øya skal sprenges bort for å lage et gigantisk industriområde på ca 300 daa. Det skal også bygges en molo som blir å stenge leia mellom Kabelvåg og Storvågan. Dette vil medføre en betydelig ulempe for nåværende og fremtidig båtturisme ,og vil stride mot planens intensjon om satsing på bærekraftig turisme i Kabelvåg Det vil også være uheldig for lokal båttrafikk og en mulig sikkerhetsrisiko for mindre båter.

Et annet meget viktig moment som politikerne må ta med i vurderingen, er hvor mye tungtrafikk man skal tåle gjennom et boligfelt?

Ifølge kommunedelplanen kjører det i dag i gjennomsnitt ca 40 tungtransporter med stein daglig gjennom Kabelvåg. Flere av de som bor i området mener at det betydelig mer. Med økt uttak er det estimert 60 transporter daglig, dette kommer i tillegg til den transporten som skal gå sjøveien. Det blir altså en markant økning av tungtrafikk gjennom sentrum. Hvordan mener politikerne at dette harmonerer med god bokvaliteten og en trygg skolevei?

Når masseuttaket er tømt står man igjen med et industriområde på ca 300 daa, altså to ganger Vorsetøya, hva slags trafikkbilde ser man da for seg gjennom Kabelvåg?

Vågan kommune er avhengig av masse til byggeprosjekter. Med dagens regulering er det masse på Rækøya i 8 – 10 år til. I masseuttaket i Osan Syd er det omtrent dobbelt så mye stein som ved dagens regulering av Rækøya, det betyr at vi i hvert fall har masse i 20 år til. Det er vanskelig å spå hvordan situasjonen er i kommunen om 20 år, men vi vet for eksempel at det planlegges en omlegging av E10, noe som kan føre til tunnelbygging og overskuddsmasse til bruk i andre prosjekter.

Det er viktig å huske at intensjonen med nedsprenging av Rækøya er å selge masse til regioner utenfor kommunen. I tillegg skal mye av massen som tas ut brukes til å bygge molo og fylle ut Vottvika. Vottvika er en lang vik på ca en tredjedel av øyas lengde.

Som sagt, det hviler et stort ansvar på politikerne som skal vedta kommunedelplanen.

Kommer de til å lytte til innbyggerne i Kabelvåg? Vil de ta vare på Kabelvågs særpreg, bidra til fortsatt befolkningsvekst og legge til rette for næringsutvikling i nær fremtid?

Eller vil de ødelegge et sjeldent sentrumsnært friluftsområde ved sjøen, stenge småbåtleia, sende verdifull stein ut av kommunen og lage et gigantisk industriområde innerst i et boligfelt?