Vil ha nordmenn til å legge kjekjøtt på grillen

Kje: Lofotlam søker støtte til å gjennomføre et prosjekt for å lage kjekjøtt til grillmat.Arkivfoto: Kari Frøyland

Kje: Lofotlam søker støtte til å gjennomføre et prosjekt for å lage kjekjøtt til grillmat.Arkivfoto: Kari Frøyland

Artikkelen er over 5 år gammel

Geitbønder i Lofoten skal få avklart om det er lønnsomt å produsere kjekjøtt som grillmat.

DEL

Lofotlam har en avtale med dagligvarekjeden Rema 1000, og kjeden har nå åpnet opp for å kunne tilby alternativ grillmat i sine disker. Det lyse og møre kjekjøttet har dukket opp som et alternativ, og Lofotens geitebønder med samarbeidspartnere har begynt å se på hvilke muligheter de har til å produsere og selge kjekjøtt til et nasjonalt grillkjøttmarked.
Det var Lofotens største geitebonde, Henry Edvardsen i Nord-Borge, som opprinnelig tok initiativet til å se på anvendelse av kjea, som i dag bare er et restprodukt. De fleste kje avlives ved fødsel i dag fordi det ikke er behov for mer enn 35 prosent til påsett for melkegeiter og avlsdyr.
– For mange er det tradisjon å tenke at den typiske melkegeiten har lite kjøttfylde og akseptert at kje er et produkt det ikke er anvendelse for, sier Gustav A. Karlsen i Norsk Landbruksrådgiving Lofoten.
– Nå skal vi se om det er et marked for kjea mot våren og sommeren og få det ut, sier Martinsen, som selv har 300 geit.

Prøveprosjekt

Prøveprosjektet som er satt i gang eies av Lofoten Matpark, og det er et samarbeid mellom dem, aktive geitbønder, Lofotlam, Lofoten Mat og Norsk landbruksrådgiving Lofoten. Prosjektet skal i første omgang prøve å levere, omsette og profilere produksjonen av 250–300 dyr. Det har allerede fått bevilget 270.000 kroner av Innovasjon Norge.
Nå har de også søkt 20.000 kroner fra næringsfondet i Vestvågøy kommune. Alle de syv geitebøndene i Lofoten bor i Vestvågøy.
– Det har ikke vært så stor interesse tidligere for kjekjøtt fordi det har vært et begrenset antall og en sesongpreget produksjon, i tillegg til at det har vært i konkurranse med svin og lam. Nå blir det mer og mer til at markedet vil ha noe annet, sier Henry Martinsen.

Tre måneder med melk

Kje kan, hvis de blir foret på melk, oppnå en slaktevekt på ti kilo etter tre måneder. Intensiv oppforing av kje på geitmelk og melkeerstatning er mest lønnsomt og gir best kvalitet, tror prosjektet.
– Dersom kje slippes på beite, viser det seg at tilveksten stopper opp, og kjøttet blir mindre mørt, informerer Gustav A. Karlsen i søknaden til Vestvågøy kommune.
Foring på melk er dyrt, og derfor vil kjekjøtt bli noe dyrere enn andre kjøttyper.
Henry Martinsen har tro på prosjektet, men er altså spent på om det blir lønnsomt.
– Å gi melkeerstatning i syv-åtte uker er dyrt, men det har vært veldig trasig at det aldri har vært bruk for dem, sier han.
Smaken av kjekjøtt er mild og minner på kylling, og vil bli mer eksklusiv på grunn av den forholdsvise dyre produksjonen. At kylling har mistet terreng i markedet etter antibiotika-oppslag i fjor, er også en av grunnene til at Rema 1000 nå ønsker alternativt grillkjøtt.

Forprosjekt

Målet med et forprosjekt som skal gå ut juni i år, er å kartlegge situasjonen i Lofoten. De syv geitebøndene i Lofoten har ca. 1000 melkegeiter. Hvert år fødes det 1350 kje fra oktober til april, og 350 av disse er det behov for til å opprette dagens melkeproduksjon. 1000 blir slaktet ved fødsel.
For å få en oversikt ønsker prosjektet altså en prøveproduksjon på 250–300 dyr. For å kunne tilby markedet kjekjøtt over tid, skal prosjektet avklare kapasiteten for oppforing av kje på geitbruk i Lofoten og i naboregioner.
Prosjektet skal også kartlegge kostnadene for slakting, emballasje og distribusjon.

Rema 1000

De har tro på at det kan gå bra på grunnlag av kontakten Lofotlam allerede har med dagligvarekjeden Rema 1000. De har en femårig avtale med kjeden, som går fram til 2018. De tror at forutsetningene for at kjekjøtt vil bli populært som grillmat i et eksklusivt marked.
Andre naturlige samarbeidspartnere er Horns slakteri på Fygle og Kuraas i Narvik. Horns sikrer slakting og transport til Narvik, der kjøttet skjæres ned, stykkes og får emballasje. Fra Narvik går kjøttet med tog til Oslo. Hovedstaden ses på som det største markedet. Det skal også ønskelig at det lokale markedet i butikker og serveringssteder avklares.
– Slaktingen må konsentreres. Vi kan ikke sende ti dyr til Narvik. Vi må legge opp til at geitebøndene må samordne for å sende flere slaktemodne dyr samtidig, sier Karlsen.

Mer samarbeid

Geiter og voksende kjea trenger god plass. Det vil ikke være lønnsomt for et gårdsbruk å bygge ny bygning å ha kjea i de tre månedene de er på foring før slakt. Og går kjea for tett blir de syke.
Også her vil samarbeid diskuteres.
– Kanskje noen av gårdsbrukerne har en egnet bygning de kan ha kjea i? Andre geitebønder kan da selge sine kjea til de med stor plass og kapasitet. Alt dette ønsker vi å avklare, sier Karlsen.

Økologisk kjøtt

Et par av geitebrukene i Lofoten har økologisk kjøttproduksjon, noe markedet er særlig interessert i.
– Hensynet til økologiske produkter med små volum må også avklares. Det er også aktuelt å knytte til seg lokale urtedyrkere som kan gi produktet enda større særpreg, sier søknaden.
Gustav A. Karlsen peker også på at mange allergikere mener at de ikke reagerer negativt på kjekjøtt.
– Det er en interessant sak, sier Karlsen.

Les også: Saupstad-geit fikk hovedrollen

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken