Derfor tok Naturvernforbundet og småbruket den gode gamle ljåen fatt

Vågakallen småbruk og Naturvernforbundet Lofoten inviterte til slåttedag på Kalle lørdag formiddag.

DEL

Lørdag formiddag var det satt i gang en slåttedag på Kalle hvor folk tok i bruk den tradisjonelle ljåen og satt opp herse. Vågakallen småbruk var arrangører sammen med Naturvernforbundet.

– Vi vil gjerne fortelle om at vi driver med slåttemark og at det er noe som er viktig, enkelt og morsomt. Vi vil invitere andre interessert hit for å snakke om det, og spre kunnskap. Det å vite noe om det som var viktig før, og forstå hvordan det hele henger sammen, er jo veldig gøy, sier medarrangør og fastboende på Vågakallen småbruk Bill Gradin.

Han og samboer Ingrid Lie Malmquist driver med slåttemark ved gården sin på Kalle og var glade så mange hadde møtt opp på arrangementet. Gradin mener det er viktig å slåtte for å ivareta friluftsområdet.

– Om man ikke bruker marka her, så blir det skog og kratt av hele friluftsområdet og det hadde vært veldig trist. Folk tror jo at dette kommer av seg selv, men så glemmer man at det må vedlikeholdes. Dette handler om politikk og prioriteringer av ressurser, og hvordan man vil leve og så videre.

– Kulturlandskap og slåttemark er borte

Lokallagsleder for Naturvernforbundet i Lofoten June Grønseth var til stede på slåttedagen hvor hun holdt foredrag.

– Det er viktig å bevare slåttemarka for å sørge for at alle de artene som skal være der i forhold til alle insektene og ikke minst plantene våre, får lov til å leve under de vilkårene som de alltid har gjort, sier hun.

Grønseth mener at det er trengs mer slåtting i store deler av Lofoten for å bevare kulturlandskapet.

– Slik det er nå i Lofoten så gror jo alt igjen, og vi mener det trengs mer slåtting overalt. Kulturlandskap som slåttemark er borte. Hvis du ser på hvordan det var på 70–80 tallet og nå så har vi jo nesten ikke slåttemark igjen. Og det som slås jo med maskiner, og så blir det jo bare plast inn og lagt i bunt. Maskinbruken fører til at gresset ikke klarer å vokse ordentlig opp igjen før det slås ned på nytt.

Les også: Oluf er en av få som driver med tidligpotet i Lofoten: - Folk venter på tidligpoteten

Biologisk mangfold

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, som også var til stede lørdag formiddag, snakket om hvor viktig slåtting er for å bevare det biologiske mangfoldet.

– FN har nettopp kommet med en rapport som sier at mange arter holder på å utryddes. Hovedårsaken til dette er at areal ødelegges og nedbygges i områder hvor artene bor.

– Vi mener det må være mer tilskudd til de bøndene som driver og den delen av landbruket som jobber for å ta vare på artsmangfoldet. Ved å slå marka gjør det at de lyselskende artene kommer mer opp og fram, men om det ikke blir slått så gror den igjen og da blir det en monokultur. Bare busker og etter hvert trær blir igjen og så får du ikke den rikdommen av blomster som er viktig for bier og humler, og som igjen er viktig for oss menneskene, sier Esmark.

Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge har hatt et prosjekt på et felt lenger bort fra Vågakallen småbruk hvor de har drevet med slåtte.

– Vi slår av gresset og lar det ligge og tørke slik at frøene faller ned i jorda igjen, slik at det blir et større biologisk mangfold. Dette har vi holdt på med i en fem seks år og er støttet av Fylkesmannen i Nordland, sier Are Johansen i norsk landbruksrådgivning Nord-Norge.

Les også: Advarer mot parkering på matjord

Artikkeltags