I få andre kommuner høstes så mye leiejord som i Vestvågøy. 48,5 prosent av alt areal som er i drift, leier bøndene hos andre jordeiere. I enkelte områder leier bøndene over 60 prosent av jorda de høster.
– Når leiejord diskuteres er fokuset kun på bøndene. At det er synd på bønder som må kjøre langt for å leie jord. Nå ønsker vi å kartlegge hvordan de som leier ut jord opplever situasjonen. Målet er et mest mulig gunstig forhold jordeier-bonde, og at jordeierne skal føle seg ivaretatt.
Det sier Are Johansen i Norsk Landbruksforskning Lofoten som har tatt initiativ til undersøkelsen som skal gjennomføres av Nordlandsforskning. forskningsinstitusjonen i Bodø samarbeid med Konfliktrådet i Midre Hålogaland og Salten, Norsk Senter for bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning Lofoten og Vestvågøy kommune om undersøkelsen.
Det er første gang jordeiernes syn på utleie kartlegges i Norge. I januar møtte Nordlandsforskning 10–12 jordeiere for å diskutere prosjektet.
– Undersøkelsen vekker interesse i landbrukskommuner over hele landet, sier prosjektleder i Nordlandsforskning, Tone Magnussen.
Kjernen i prosjektet er å få til en mer hensiktsmessig fordeling av leiejord, ut fra hvor bøndene bor. I dag hender det ofte at en bonde kjører 20–30 kilometer for å høste, mens nabojorda leies av en bonde som også er bosatt i en annen bygd.
– Det påvirker miljø, økonomi og arbeidstid. Vi ønsker blant annet å finne ut hvorfor jordeiere ikke leier ut til naboen, men velger en bonde som bor langt unna. Kan det ha noe med nabostrid, historie, misnøye med hvordan jorda ivaretas? Dette er følsomme tema. Målet vårt er ikke å få flere til å selge jord, men å få dem til å fortelle hva som skal til for at de vil vurdere å leie ut til bønder i nabolaget, sier Are Johansen.
Prosjektet finansieres av Regionale Forskningsfond, og skal sluttføres i 2016. Blant tiltakene som vurderes er å etablere et fora etter modell av konfliktrådene der jordeiere og bønder møtes for å diskutere leieforhold.
– Vi ser for oss tilrettelagte møter som skal ha som mål å finne løsninger knyttet til uteleie av jord til bønder i nærområdet. Det er i hvert fall en av metodene som kan prøves. Dette handler ikke om jus, men om å finne gode løsninger basert på frivillighet, sier Tone Magnussen.
Vestvågøy er Nord-Norges største landbrukskommune målt i antall bønder og produksjon. I 2013 var 31.549 dekar jord i drift. Størst i landsdelen er Balsfjord i Troms med 40.353 dekar. I fjor søkte 145 landbruksforetak om produksjonstilskudd. Ca. 120 av disse driver med husdyrhold.
– Det er fortsatt rimelig stort trykk for å leie jord. Prosjektet har stor støtte blant bøndene. De er meget interessert i å høre hva jordeierne tenker, og finne bedre løsninger når det gjelder leiejord, sier Johansen.